Om å henge på greip

Når man ikke helt hva man skal si, eller hvordan man skal si det, så hender det at man tenker at det kommer nok, det man skal fram til, - om noen ord. Det vil si, etter noen ord til, - så kanskje det kommer noe som henger på greip. For å få ord til alltid å henge på greip, det er slett ikke enkelt. Man kan kanskje tro at jo flere ord man bruker, jo større sjanse er det for at glupe ting kommer ut og fram, men det er ikke tilfellet. Det er faktisk sjelden tilfelle. For, om man bruker for mange ord, så mister man tråden i det man begynte på, og da husker man ikke etter hvert hva det var men egentlig snakket om. For å få ting til å henge på en greip, så må de henge sammen i tråder, slik at selv om noe skulle være utenfor greipa, så faller de ikke. Dette fordi de henger i trådene. Altså at det er noe som holder det sammen. Eller, de må være faste, slik at de legger seg som klumper på selve greipa. Og da henger jo alt sammen, - tettere, og kanskje mer begripelig.

Men, det er jo ikke alltid det går, - det er ikke alltid man får ting til å henge sammen, verken løst eller fast. Da kan man kanskje bruke en spade i stedet, for da får man med seg det meste. En stor spade. Ikke en snøspade, for da glir alt bare av og vekk. En skikkelig stor, firkantet grusspade, kanskje. Som man også kan bruke til jord. Man kaller en spade for en spade, og en greip for en greip.

Ingenting av det jeg tenker for tida henger på greip. Til det er tankene for sprikende, vanskelige, og omfattende. Jeg prøver innimellom å samle dem sammen en i en haug, så jeg får oversikt over hvor mye det er, men så glipper alt unna igjen. Og greipa klarer ikke holde på enslige, løse tråder. De faller av som spagetti på gaffel, når du prøver å ta opp en og en, eller et par, for å smake om spagettien er ferdig kokt. Tankene mine koker visst aldri ferdig. Selv ikke når de begynner å bli knudrete og overkokt. Og greipa mi har altfor få tenner.

For meg er det ingenting som henger på greip, og ingenting er begripelig, og jeg skjønner ikke hvordan jeg skal samle tankene lenge nok til å skjønne hvor jeg skal begynne å gripe an.
Det jeg trenger er en begripelig greip.



Men, jeg har jo hengt i en fallskjerm da, det skal jeg ha...

 

2 kommentarer

a4liv

06.12.2012 kl.00:58

He he, nok en gang fantastiske funderinger. Nå kjenner ikke jeg til eksakt hva du sliter med for tida, men du har en treffende beskrivelse av det. Jeg kjenner flere som sliter med ting jeg tror de ville beskrevet slik som du gjør her, om de hadde ordet i sin makt slik som du har.

Håper at tilværelsen din blir mer begripelig etter hvert.

Mona på Mora

23.12.2012 kl.22:54

a4liv: For å si det sånn, - jeg har måttet bytte navn på bloggen til ordfrablokka, og fortsetter mine funderinger der. Tusen takk: Tilværelsen henger ikke helt på greip ennå, men jeg jobber med saken. God jul! Og, ser deg på bloggen!

Skriv en ny kommentar

hits