Om fontener

Jeg har over hodet ingen behov for å være en lysende fontene, eller føle følelser som kan beskrives som en lysende fontene. Som de fleste vet, tetter alle fontener seg etter en tids vannutblåsninger, og må renses. Det vil si at det er ikke en endeløs flom av vann som bare stråler og stråler ut, uten stans, først lavt og så høyere og høyere, for, vips! så kommer det et blad i røret, eller jord, eller et tyggegummipapir, eller andre ulumskheter som enten blåser ned i bassenget rundt fontenen, eller som folk kaster fra seg i bassenget, - det er helt utrolig hva folk får seg til å kaste, kanskje særlig i fontener, akkurat som om de tror det da forsvinner, som i do, for eksempel. Men, det gjør det ikke. Tvert i mot. Det pakker seg i smale rør, som gjør at fontenens stråling blir pistrete og nølende, presser på for å komme ut, noe som er fysisk umulig. Det skal det ha, - det gir seg ikke så lett. Det prøver ikke å komme seg tilbake, det vil bare én vei, selv om det ikke er korteste veien ut en gang. Nå skal det vel være sagt at det kanskje ikke har noe valg, i og med at strømmen av vann kun går en vei, men uansett og likevel.

Men, når fontener virker, er de fantastisk imponerende å se på. Eller, kanskje ikke alle. Jeg har sett utgaver av såkalte fontener, som man har forventninger til, som slett ikke oppfyller noe som helst av det man trodde en fontene skulle være. I en legmanns øyne er ikke en fontene et rør som stikker opp ti centimeter fra en betongplate midt på et torg, og som kanskje, hvis det har vært skikkelig lenge med godvær, uten smuss, jord, og blader og uten vandalers innblanding, spytter ut en liten, jevn stråle som rager muligens små tjue centimeter til over bakken, altså kanskje en tretti centimeter til sammen. Det kan i høyden kalles for et rør som er gått lekk. Midt på et torg. Et rør som noen har glemt å legge under betongen.

Altså er det kanskje sånn at de fleste fontener kan være imponerende å se på. Las Vegas er visst full av vakre fontener, - jeg har sett noen på film, og de ser helt fantastiske ut. Lurer veldig på om amerikanske fontener på film noen ganger tetter seg under filminnspillene, og at de private vaktmestrene for de private eierne eller investorene av spillebarene, hotellene, og restaurantene, må ile til, for å åpne dem, slik at fontenene skal se plettfrie ut. Hvis det er noen som vet om en film, der ikke fontenen virker, så sant det da ikke er en del av handlingen, så vennligst si fra.

Jeg elsker fontener kanskje nesten like mye som jeg elsker fyrverkeri. Så jeg tenker at fontener er hverdagens fyrverkeri.


Bildet er av fontenen i Spikersuppa i Oslo. Den er også ganske flott, når lyset kommer lavt inn.

Personlig har jeg favoritter som bronsefontenen i Vigelandsparken i Oslo. Jeg elsker at det i hvert tre er et stadie i livet. Og det utrolig mektig med de mennene som holder fatet oppe.
Hvalfangstmonumentet i Sandefjord (som fontene, - det er det jeg snakker om), den går sakte rundt, spruter med stårler høye og lave om hverandre, og dusjer forbipasserende med en fin dusj, som sjøsprøyt på havet, og gjør at man kan velge når man vil ta bilder, ut fra hvilken bakgrunn man vil ha, sjø, hotell, trær, eller biler.
Og så jeg digger fontenen i krysset på Solli plass i Oslo, som trikkene kjører over. Den er utrolig fascinerende, om ikke høy og vakker.

 

 

 

 

 

Én kommentar

Annie Jordal

18.09.2012 kl.22:06

Fontener er flotte !! Det er en i Lille Lunggårdsvann i Bergen også. Jeg ble skuffet da den var stengt ved vårt besøk i august.

Skriv en ny kommentar

hits