Sko med høye hæler

For de som trodde dette var min første shoppingguide til sko med høye hæler:
Dette er bare en beskrivelse av hvordan det er å finne sko med høye hæler, når man egentlig ikke vil ha høye hæler, men føler at man må finne noen, fordi det liksom påkreves at kvinner innimellom går med høye hæler når de skal ta seg flott ut, til hverdags og fest.

De som kjenner meg, vet at jeg ikke er en høyhælt dame. Det er ytterst få som har sett meg i høyere hæler enn tre cm. Det er ene og alene av den grunnen at jeg synes det er helt forferdelig å gå i. Det er vondt. Og man kan sikkert venne seg til å gå med det, bygge opp høyehælermuskaltur, balanse, og alt det der, - men, jeg er bare ikke laget for det.
Jeg liker å ha det godt når jeg går, og jeg klarer ikke for mitt gamle liv forstå at det skal være en glede å gå på høye hæler. Det hjelper ikke om bena virker lengre, og at det ser hot ut.

Men, i dag var jeg på skojakt. Og jeg var på leiting etter sko med høye hæler. Jeg trava fra butikk til butikk. Jeg gikk faktisk hjemmefra og til byen, slik at føttene mine skulle være hovne og slitne før jeg prøvde, så jeg ikke prøvde for små sko. Jeg har ikke anelse om det var lurt, men jeg tenkte at: Jeg skal gå med de skoa en hel dag, så de kan ikke klemme eller gjøre vondt når tyngdekraften har trukket til seg alt som heter vann i kroppen, ned til føttene. Og jeg fant sko. Jeg fant et sølvpar med skikkelig høye hæler, og jeg prøvde dem. Med vanlig t-skjorte, shorts, tynne strømper til midt på leggen, og sølvsko på, så jeg ikke akkurat fantastisk ut, for å si det sånn. Litt platå var det på dem også. Og jeg gikk fram og tilbake, med hælene først, med strake knær, og lange ben, - for å se om jeg kunne gå i dem. Og det kunne jeg faktisk. Bena mine så dritlange ut i dem, og jeg fikk god holdning. Man har ikke noe valg, om man skal gå fint med høye hæler, man MÅ rette seg opp, ellers går man med bøyde knær, bøyd nakke, og fremskutt underkjeve, og ser ut som en alien i menneskeklær.

Jeg kjøpte dem ikke. Jeg ville se i et par andre butikker først. Den ene butikken hadde en meget hyggelig innehaver, så vi ble stående og snakke om festkjoler og ballkjoler, noe hun hadde et fantastisk utvalg av. Så gikk ferden videre. fra butikk til butikk. Veldig få sølvsko å finne. 
Men, jeg fant sko. I den sjette butikken. Og det ble ikke ti cm denne gangen heller. Det ble fem cm, noe som er to cm over bunadskoa mine. De har vært pynteskoa mine de siste årene, nemlig. Til lange kjoler, til korte kjoler, og, så klart, til bunaden. Bunadskoa er fine de, gamle som de er, med rund tupp, og bred hæl.
Nok en gang satte jeg til side skjønnheten for komforten. Nok en gang tenkte jeg at - neste gang så skal jeg kjøpe høye hæler på ordentlig. Men denne gangen får fem cm holde. To cm av gangen er ikke så verst. Da blir det sju cm neste gang jeg må ha nye sko, - noe som kan bli lenge til. Hvis det ikke er noen som finner ut at de skal gifte seg, da. I mellomtida får jeg bli en kløpper til å gå på fem cm. Til mitt forsvar, om det er nødvendig, kan jeg si at det er fem cm TYNNE hæler.

Høye nok for denne gang..?

 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits