Om driftskostnader

Ethvert firma med respekt for seg selv, har driftskostnadene i orden. Det bør være en balanse mellom kredit og debet, og aller helst bør det være et overskudd på kredit, slik at eierne av firmaet kan håve inn nok kroner som bonus til seg selv, og kanskje gi en julegave til arbeiderne sine. Det er mye mulig at de fleste firmaer setter kronene inn på en konto som heter: ?Deles ut til arbeiderne når de pensjoneres-bonus, for lang og tro tjeneste, og/ eller kort og tro tjeneste.?
Den siste delen, fordi det i dag er blitt vanligere å bytte jobb oftere enn det var før. Det er ytterst få igjen som har arbeidet på samme sted i førti år.
Og vi andre har fortsatt en lang vei å gå, før vi har rukket å arbeide førti år på samme sted, eller førti år i forskjellige jobber.

Når det er dårlig balanse mellom kredit og debet, kan firmaet gå nedenom og hjem. Særlig om balansen har vært i minus på debetsida lenge. Det er grenser for hva et firma kan klare av motbør og oppoverbakker. I en periode med særs dårlig debet, kan det være at firmaet trenger hjelp med regnskapet, og kanskje kan det reddes av kyndige revisorer, som finner balanse der man ikke skulle tro det fantes noe balanse, og som finner ut at det er mulig å snu nedturen ytterligere.
Det kan være en periode der firmaet akkurat klarer seg med balansen på null mellom kredit og debet, hvor sjefer kun er sjefer, uten bonuser og fallskjermer, og arbeiderne fortsatt gjør sitt arbeid, traust og tålmodig, mens de venter på bedre lønn,
og bedre tider.

Brått finner en av regnskapsførerne for firmaet ut, at kurven stiger. Alle gleder seg over den gode nyheten, firmaet er reddet, firmafesten kan feires, alle arbeiderne får julegaver til jul, og sjefene bestemmer at de skal utvide bedriften, modernisere produksjonen, og kutte driftskostnadene slik at firmaet
kan leve videre i beste velgående.



 

 

 

 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits