Om å være forut for sin tid

Går det egentlig an å være forut for sin tid?
 Jeg mener: Hvis man finner opp noe, uansett årstid, uansett når på dagen, uansett år, så finner man det opp akkurat da, akkurat nå, og ikke før, og det er det vel ikke forut for sin tid?
Et eksempel: Da hjulet ble oppfunnet, ble det da oppfunnet av en steinalderfyr som var forut for sin tid, eller var rett og slett tiden inne til at en skulle finne opp hjulet, og så ble det gjort akkurat der og da det ble gjort, av akkurat han. Han var jo ikke forut for sin tid, han var jo bare en litt glupere fyr i sin tid, som fant ut at det var lettere å trille ting som var runde, i stedet for å bære alt sammen, eller skyve ting framfor seg på meier, sommer som vinter, uten at jeg vet om det var vinter med snø der han bodde.

Og jeg vet heller ikke, om han som oppfant hjulet blir regnet som en fyr forut for sin tid, men det kan virke som om mange som tenker nytt, som er nytenkende, som finner på noe artig, som verden kan ha nytte av, eller kanskje ikke, at den personen da altså er forut for sin tid. Og jeg stiller meg undrende til det.
Ja, jeg gjør det.

Lurer på om jeg er forut for min tid, når jeg nå tenker at jeg, som aldri før har blogget om å være forut for sin tid, er forut for min tid?



 

 

Én kommentar

Annie Jordal

17.08.2012 kl.21:05

Du er muligens først ute med det ihvertfall......

Skriv en ny kommentar

hits