Om tyngde og dager

Noen dager veier tyngre enn andre. Denne dagen, for eksempel er svrt tung. Denne dagen er en snn dag, da man ikke klarer gjre noe som helst fornuftig, fordi man ikke kan se noe som helst fornuftig i noe som helst.
Ikke en gang frisk luft gjr godt p snne dager som dette. I stedet for at luften blir frisk og ny, med vinddrag fra vest, og sol i fra st, med fuglesang fra alle kanter, blir luften for tung bre p skuldrene, og fttene kjennes blytunge under kroppen, som man i grunn har liten kontakt med. Man kjenner bare fttene, virker det som, der de skritt for skritt drar seg tunge og nlende framover mot et ukjent ml.

P tunge dager er hodet feil plassert. Det fles s tungt, at det hadde vrt mer logisk om det var p bunnen av kroppen, slik at man kunne ha lavt tyngdepunkt, mer balanse, - for si det snn. Det er svrt vanskelig p tunge dager f hodet til holde seg noenlunde midt p toppen. Noen mener at hodet innimellom er under armen, men det skjnner jeg i grunnen meg ikke p. Det m vre svrt tungt ha et hode under armen, selv om det bare er for en tung dags skyld. Med hodet under armen, blir det ogs dessuten ubalanse, og man m antagelig bytte side ofte, slik at man ikke blir stiv i skuldrene, for, - hva skjer om man blir stiv i skuldrene; jo, man fler at det er en ekstra tyngde p dem. Og det hjelper jo ikke mot tunge dager, for si det snn.

Etter ha tenkt meg om en god stund, kommer jeg fram til, at det i grunnen er ganske s hplst plassere hodet lenger ned, p et punkt der det kan henge ned i sin fulle tyngde, uten at man trengte balansere det p en hals, for man har jo to ben!
Med to ben, blir alt bare surr, fordi om man fr et hode mellom bena, hyt eller lavt mellom bena, s vil det vre i veien nr man skal g! Jeg mener; rett under underlivet hadde kanskje vrt greit, men da m man jo g som om man har gjort p seg, og det vil jo vre meget ugunstig nr man skal prate! For, man m jo pne opp buksa hver gang! Og lenger nede, kanskje i en streng, vil hodet vre i veien, nettopp fordi det henger i en streng, og fordi det veiver fram og tilbake, og man fr antagelig blmerker p beina av det tunge hodet som ikke klarer henge stille mellom bena.
S, kanskje det ikke er en s dum oppfinnelse likevel, at hodet vrt er p toppen, men i det minste kunne vi da vel ftt en hals som var tykk nok! For det er jaggu ikke mange som har hals nok til bre et stort, tungt hode, en lang, tung dag!
S det kan vre en oppfordring til alle der ute; finn deg en partner med tyrenakke, elefantnakke, - kompakte, tykke nakker, - for senere generasjoners skyld. Slik at de kan mte tunge dager nr som helst, og ha hodet p rett plass til rett tid, i all sin tid.

Tunge dager vil bli en saga blott! -Hva n det er?

Bildet er fra min frste bildebok 2010.

n kommentar

Tove Mari

19.05.2012 kl.19:53

Du Mona....du Mona....<3 je er iallefall fryktelig glad for at hue sitt p toppen....tenkj som skjer da du lyt p do.......med hue mella bena......

For et vakkert bilde du avslutter innlegget ditt med :-) Det hadde gjort seg i glass og ramme p en vegg i huset mitt......Vi sneiks Mona-mi ! Knaseknuseklm

Skriv en ny kommentar

hits