Om jeg var

rik, skulle jeg kjøpt meg et lite, hvitt hus, eller kanskje et lite, gult hus, ved sjøen. Der skulle jeg sittet på et svaberg og sett horisonten bue seg vakkert, og jeg ville tenkt at det så ut som en blank, skinnende klinkekule sett på veldig nært hold.
Om kvelden skulle jeg sittet i en gyngestol som knirket på svalgangen mot vest, og sett solen henge igjen på himmelen, uten å ville gå ned bak
den skinnende klinkekulen, mens jeg smilte ved tanken på at markjordbærene bak uthuset bare ventet på å bli tredd på et strå.
Når solstrålene klamret seg fast i det lille vinduet i den halve etasjen over stua, skulle jeg med lukkede øyne strekke meg så lang jeg var, med et tilfreds hvin, og et sukk som fortalte alt det gode jeg følte ved å våkne i mitt lille, hvite, eller gule hus.

Mens jeg drakk fra en blomstret kopp, skulle jeg trekke inn duften av deilig Vanilla Chai med honning, og tenkt på Tove og Puslekroken, der jeg hadde kjøpt så mange fine ting og kjoler, og hatt så mange, gode, lette samtaler, og så skulle jeg skakket på hodet, og tenkt videre at jeg savnet henne og butikken svært mye. Og når jeg likevel var i gang, skulle jeg tenkt på alle tekoppene jeg har delt med gode venner. Alle gode stunder, alle gode tider, alle gode smil, og alle gode ting i det hele tatt. Jeg skulle lukket øynene og tenkt at jeg var svært glad i dem alle sammen, og at jeg jammen var glad for at jeg fortsatt hadde dem. Vennene mine.

Når kattene ruslet oppover stien til huset, skulle jeg snakket til dem, og spurt hvor de hadde vært hen. Diva ville mjauet til svar, og jeg ville smilt av henne, fordi hun alltid svarte. Milli ville strøket seg forbi gyngestolen, og med det sagt at hun var hjemme igjen. Otto ville knapt løfte hodet fra svalgangen, og bare sukke tung og tilfreds. Jeg ville sagt til han, at det bare var å slappe av, for det skulle ikke komme noen på besøk i dag.

Om jeg var på en plass, der jeg kunne følt friheten ved og bare vært, kjent på følelsene uten at de gjorde altfor vondt, og der jeg kunne trekke inn duften av salt sjø, vide horisonter, og nakne svaberg, - da skulle jeg tenkt at livet og verden var et fint sted å tilbringe tiden. Og så ville jeg klappet Otto på hodet, og sagt; jeg har jo deg.

 
Sommeren er en sommerfugl.

 

 

2 kommentarer

Tone

19.04.2012 kl.15:51

Og så skulle jeg kommet på besøk... Glad i deg.

Lise Marie

19.04.2012 kl.20:03

Å du har

meg <3 ++ mange flere <3

Skriv en ny kommentar

hits