Høytider

 

Høytider er tider da man er på høyden.
Grunnen til at man er på høyden kan være forskjellig, men det er ingen tvil om at det føles godt å være på den høyden.

Man kan så klart være på høyden utenom høytidene også, men høyden er ekstra høy i høytider.
Men når man i utgangspunktet ikke er på høyden, vil man da være på høyden i høytider?
Det lurer jeg litt på.
Man skal liksom glede seg til en høytid. Men, når man ikke gjør det da? Hva skjer da? Blir høytiden en uhøytid? Lavtid? Undertid? Overtid?

Det går jo ikke an å hoppe over den, eller overse den, - for den er jo overalt! I butikker, på plakater, i reklamer på fjernsyn, i blader, og på radioen.
Man blir minnet på at det er høytid uansett hvor man snur og vender på seg.
Og derfor blir den ekstra tung, når man ikke gleder seg.

Minner om tidligere høytider dukker opp, og forstyrrer de nye opplevelsene som kan bli gode minner til neste år. Minner om ting man gjorde, ting man sa, ting man våget, og ting man så.
Ting man hadde.
Hvorfor er det sånn, egentlig?

Når jeg tenker meg om, tenker jeg at jeg må opp på en helt ny høyde. En som er enda høyere enn høydene jeg har vært på tidligere. Jeg skal toppe høytidene mine. Jeg skal dra nedover til kjente og kjære, kose meg glugg, oppleve noe som gir meg gode, evige minner, og bli distrahert fra gamle ting. Jeg skal nyte, tenke at jeg skal starte på nytt, selv om jeg ikke aner hvordan, jeg skal bygge opp håpet, som nå er knust, og jeg skal finne min plass på høyden.

Men, først må jeg klare å reise meg, så jeg kan begynne å gå oppover.

God påske!

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Mona på Mora

Mona på Mora

38, Åmot

Du finner meg i skogen, blant lyng og store trær. Jeg elsker ord, og prøver å sette de etter hverandre så godt jeg kan, for å uttrykke det jeg tenker om ting og tang i livet og alt det der.

Kategorier

Arkiv

hits