Om brev

Brev.
Det er i grunn et ord man bruker lite i disse dager. Eller, man får jo fortsatt brev med posten. Det vil si, man får fortsatt konvolutter med posten, men de inneholder ikke alltid brev. De inneholder for det meste regninger.
Regninger er ikke brev. De er en påminnelse om at alt dreier seg om penger. De kommer ofte i konvolutter med vinduer. Og de vinduene er aldeles ikke smårutete og koselige. De er av plast, og vinduer av plast kommer aldri til å bli noe annet enn en advarsel om at man et eller annet. Betale, huske, eller forplikte seg.
Eller de inneholder pinkoder. Koder man trenger for å logge seg inn her og der. Helst der. Noen ganger her. Eller gode tilbud fra banken. Banken, som bare vil at du skal låne mer penger, slik at de kan tjene på rentene.

Eller det kan være brev. Brev kan deles i to kategorier: Offentlige brev, og private brev.

Offentlige brev er kjedelige, og noen ganger kommer de med dårlige nyheter, eller bekreftelser. I dag fikk jeg et offentlig brev med en dårlig bekreftelse, og selv om jeg visste at det kom til å komme en dag, ble jeg supertrist. Offentlige brev kommer også noen ganger i brune konvolutter. Og brune konvolutter oser av dårlige ting.
Mange har sikkert hørt om; avskjed på grått papir. Vel, det virker som om avskjeder på grått papir kan komme i brune konvolutter. Nå var riktignok ikke avskjeden jeg fikk i dag, for det er på en måte en avskjed, på grått papir, men den kunne vært det.
For det var ganske så grått og trist det som sto der.
I hvert fall var konvolutten brun, og fra nå av kommer jeg til å være skeptisk til brune konvolutter. Nå sier jeg ikke at jeg hadde likt det bedre om den var i en rosa konvolutt, for innholdet ville vært grått og trist uansett. Så, dere som jobber i det offentlige, og som kjøper inn, og sender brune konvolutter; ikke skift farge!
Jeg foretrekker å vite hva jeg får, og nå som jeg vet hva brune konvolutter inneholder, kan jeg forberede meg mentalt på den dårlige nyheten, eller bekreftelsen, eller hva det nå er, som ligger inni, grått eller ikke.

Private brev, derimot, er spennende. De er skrevet til deg av en eneste grunn: Noen har tenkt på deg!
Og siden noen har tenkt på deg, har de skrevet et brev bare til deg! Det er en fin ting. Private brev starter ofte med Kjære, i motsetning til offentlige brev, som starter med hvem som har sendt det.
Private brev forteller om hva den som har skrevet har gjort, skal gjøre, eller drømmer, og spør deg om du har gjort, skal gjøre, eller drømmer.
Private brev er som en myke hodeputer man kan lene seg til, som å legge seg ned i en grønn sommereng, der man bare smiler lykkelig fordi alt er så mykt og godt.
Brev som begynner med Kjære bør skrives oftere. Og de bør skrives for hånd. Det er mest personlig. Særlig siden offentlige brev alltid er maskinskrevet. På PC, eller Mac, så klart. Ikke på skrivemaskin. Selv skrivemaskin er mer personlig enn datamaskin, for en teksten skrevet på en skrivemaskin kan ikke redigeres etter at man har skrevet ferdig brevet. Det vil være skjønnhetsfeil, skrivefeil, og rare setninger i det.
Men, aller best; håndskrevet. Med kjærlighet. Spontant. Ekte.

Brev.
Et kort ord for noe som inneholder mange ord.
Og, uansett hva det inneholder, kan det hende det står under:

Med vennlig hilsen...

Grøss og gru...

2 kommentarer

Alf Kristoffersen

24.mar.2012 kl.18:49

Ja det er riktig Mona. Brune konvolutter bringer sjelden noe godt med

seg. Jeg har en stor brun konvolutt liggende her som jeg har tatt med fra Ragvald.

Det var fra Nord-Østerdal Jordskifterett.

Mona på Mora

24.mar.2012 kl.21:18

Alf Kristoffersen: He he. Der kan du se.

Skriv en ny kommentar

hits