Om å gå rundt i ring

Det er et uttrykk jeg ikke skjønner helt. Rundt i ring. Hvis man går rundt, så går man vel i ring uansett, - eller? Jeg mener, Uansett om man bare går rundt ingenting, eller noe, så går man fortsatt rundt i ring, for rundt er rundt, og ring er ring, og i grunn er vel det akkurat det samme. Noe som er rundt, er formet som en ring, og en ring er rund. Veldig forvirrende, og hodet mitt er overhodet ikke klar for å sette disse tingene sammen så det blir sammenheng.

Det er andre ting man kan gå rundt også.
Grøten.
Juletreet.
Enebærbusk.
Huset.
Temaet.
Spillbrettet.
Hverandre.
Seg selv.

Men, så har jeg et problem, da. Hvis jeg nå skulle befinne meg i en slik situasjon, at jeg ønsker å gå langt, uten å gå noe sted, så kan jeg jo gå i ring, altså rundt, for da går jeg jo i ring, og kommer kun tilbake til utgangspunktet for min spasertur, men skal jeg da si at jeg går rundt, eller at jeg går i ring, eller, som så mange andre; rundt i ring? Smør på flesk? Pose og sekk? Histen og pisten?

Og når jeg ser ovenfor, ser jeg at man kan gå rundt seg selv, men det stemmer da vel overhodet ikke? Man kan ikke gå rundt seg selv, da må man være to, og det er jeg alldeles ikke, jeg er en, og en person som meg kan ikke gå rundt meg selv. Jeg kan kanskje snurre meg selv rundt, men da blir jeg svært svimmel, og det er ikke like behagelig som å spasere rundt i all bedagelighet. For å spasere er behagelig, uansett hva man går rundt, eller om man bare går rundt. I ring.
I ring... Hvis man går rundt i ring, så er det kanskje en ring som er laget i bakken? En ring man ikke kan komme seg ut av, opp av, eller bort fra? Da går man jo rundt i ring.
Onkel Skrue har det med å gå så lenge i ring mens han tenker at det blir en grop i bakken, gulvet, eller hvor han nå enn befinner seg. Kanskje er det en slik ring man tenker på, når man bruker uttrykket? Ja, se det kan være løsningen.
Jeg lar det være med det for denne gangen, mens jeg lar tankene gå i ring. Ja, for det gjør de jammen i disse dager.
De skifter på å gå rundt hodet mitt, og andre ringer jeg ikke helt fatter og begriper.





                                                       Glimt av vår i Sandefjord, utenfor Hjertnes kino.


Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Mona på Mora

Mona på Mora

38, Åmot

Du finner meg i skogen, blant lyng og store trær. Jeg elsker ord, og prøver å sette de etter hverandre så godt jeg kan, for å uttrykke det jeg tenker om ting og tang i livet og alt det der.

Kategorier

Arkiv

hits