Trist syn

I går kveld og i dag har jeg felt mange tårer for Søndre Glomstad gård på Åsta øst.

Da jeg dro på møte halv sju i går kveld, så jeg ingen flammer, og ante fred og ingen fare for noe annet, enn et langt møte. Da kollegaen som kom litt før halv åtte sa at det brant fra et hus på en stor gård litt nord for oss, skjønte jeg med en gang hvilken gård det gjaldt.
Da jeg dro hjem fra møtet, fikk jeg se hvor mye det brant. Hele nordsiden av huset var borte, så det ut til. Pipa sto ensom igjen.
Herlighet, så fælt. Jeg kan ikke la være å tenke på hva familien har mistet. Ting er ikke bare ting. Og hus er ikke bare hus. Tenk på hvilken jobb som er lagt i huset, minner, opplevelser, som har ligget i veggene i fire hundre år. Jeg kan ikke forestille meg hvor ille det er, men jeg sender familien varme, gode tanker, og tilbyr dem husrom hos oss, om de skulle trenge det. Jeg skulle ønske jeg kunne gjøre noe mer.

Heldigvis var ingen hjemme.

Sjekk batteriene i brannvarslerne, sjekk brannslukningsapparatene, sjekk det elektriske anlegget, sjekk ovner, og sjekk at alle stearinlys er slukket før du drar bort.

 


 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Mona på Mora

Mona på Mora

38, Åmot

Du finner meg i skogen, blant lyng og store trær. Jeg elsker ord, og prøver å sette de etter hverandre så godt jeg kan, for å uttrykke det jeg tenker om ting og tang i livet og alt det der.

Kategorier

Arkiv

hits