Om å lese frokost - Kulturdagene 2011

Denne teksten hadde jeg på Åmot folkebiblioteks 125 årsjubileum:

 

Jeg satt og tenkte på Odd Børretzen, og begynte å nynne på denne sangen:

( Nynne på "Noen ganger er det ålreit".)

In the morning.

Og så kom jeg på at det er særlig om morgenen det skjer. Det er da jeg leser bok. Sammen med frokost, som ofte består av tre knekkebrød, og en kopp te med honning. Og melk. Og plutselig er frokosten borte. Den er spist. Og drukket. Og jeg tenker; dette bør jeg skrive en bok om. Om at frokosten forsvinner uten at jeg skjønner det, mens jeg leser en bok.

Bøker det er svære ting, store ting, med masse ord, som bare kommer og kommer, etter hvert som man leser. Og etter hvert som man leser skjønner man handlingen, og likevel skjønner man ikke alltid hvordan det ender, og jeg tenker; hvordan går det an å skrive en bok på den måten? Hvordan klarer man å holde det gående, - det lurer jeg på. Hvordan husker man alle personene som er med, for eksempel, når man skriver? Jeg mener, jeg husker dem jo ikke når jeg leser en gang. Jeg må stadig bla tilbake, helt til jeg finner den første gangen en person er nevnt i boka. Og noen ganger finner jeg ikke tilbake til det en gang! Kanskje jeg skulle skrive en bok om det. Om å bla tilbake noen kapitler, for å finne ord i form av navn, i stedet for å fortsette videre, og satse på at man likevel skjønner handlingen, som sikkert uansett er det viktigste.

Handlingen i en bok virker så virkelig, når man leser. Tenk om handlingen skjer på ordentlig? Et eller annet sted der ute skjer kanskje akkurat det jeg leser om i akkurat det øyeblikket. Hver bok har sitt liv, og det livet leves, mens jeg leser. Og da lurer jeg på en ting; skjer handlingen da hver gang noen leser boka? Det må da være veldig slitsomt for personene i boka? At alt skjer igjen og igjen!

Og hva skjer om boka aldri blir lest? Vil handlingen da aldri skje? Selv om den er skrevet? Det lurer jeg på. Eller kanskje det er sånn at handlingen allerede skjer mens den blir skrevet, av forfatteren? At uansett, så har det skjedd en gang? Eller er det sånn at forfatteren skriver ned en handling som allerede har skjedd, på en eller annen måte, og at forfatteren har fanget den opp, fra et eller annet sted, i lufta, - fordi historier flyr gjennom tid og rom, uten stans.
Kanskje det er derfor noen ser på forfatterskap som en gudgitt gave, fordi historiene forfatteren skriver, kommer fra lufta? Det er bare om å gjøre å snappe dem opp.
Kanskje jeg kan skrive en bok om det. Om at jeg prøver å få tak i en historie, fra lufta, en handling, som jeg kan skrive ned, slik at jeg kan få utgitt en bok.

Men, fram til da, fram til jeg har klart å skrive en hel bok på egenhånd, så skal jeg lese min ferdigskrevede, ofte krimbok, til frokost, så frokosten forsvinner, uten at jeg skjønner hvordan.  Kanskje har jeg lest for mye krim, kanskje det er derfor frokosten forsvinner. Kanskje bør jeg gå over til tegneserier, eller ukeblader, til frokost. Kanskje jeg da vil få med meg at jeg spiser. Men, på den annen side, hva er det som er så viktig med å få med meg at jeg spiser? Maten går jo riktig vei den, uansett hva jeg gjør. Det går på autopilot. Kanskje jeg skal skrive en bok om det, om at spiserøret fører maten til rett sted, og at fordøyelsen går sin gang, selv om man leser en bok. Det trenger ikke være en god bok en gang, bare en bok, helst en krimbok.
For noen ganger er det faktisk helt ålreit at boka bare er en tidtrøyte, uten at jeg helt vet hva tidtrøyte er for noe, men det er et fint ord, og jeg liker ord, og det er derfor jeg leser masse bøker. For å få flere ord, i forskjellig rekkefølge, slik at de skaper en handling. For selv om de samme ordene blir brukt i bok etter bok, så er handlingene forskjellige, fordi ordene kommer i en annen rekkefølge.

Ord er bokstaver som er plassert i en bestemt rekkefølge for å skape mening, og likevel er det mye som er meningsløst. Men, det gjør ingenting, så lenge frokosten blir borte, magen blir mett, og boka blir lest.

In the morning?

 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Mona på Mora

Mona på Mora

38, Åmot

Du finner meg i skogen, blant lyng og store trær. Jeg elsker ord, og prøver å sette de etter hverandre så godt jeg kan, for å uttrykke det jeg tenker om ting og tang i livet og alt det der.

Kategorier

Arkiv

hits