Om frost

Frost er et fint ord.

Selv om det ikke er et varmt ord, er det varme i det. Det er så vakkert. Med frost, mener jeg. Kantete, spisse former, i et mykt, bølget mikrolandskap. Noe iskaldt hvitt, som dekker sommerfargene, som igjen skjuler seg for den kalde dagen.
Hvert år tenker jeg at jeg ikke liker at frosten kommer. For det betyr kulde, vinter, og mørke måneder. Og hvert år tar jeg med meg kameraet ut for å ta bilder, fordi det også betyr noe vakkert, noe spennende, og noe unikt. Som forsvinner av et solstreif, eller av et varmt utpust.

I skyggen av trærne holder frosten ut, når sola står lavt over tretoppene og prøver å smelte verden, mens under trærne har den ennå ikke lagt seg.

To landskap i ett. Et vinterlandskap, med snøhvite strå, og et høstlandskap, med irrfargede strå, rett ved siden av hverandre. Kontrasten er så vakker.
Som om et svart-hvittbilde møter et fargebilde.

 
























Sola stråler, jeg må UT!

 

 

 

 

 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Mona på Mora

Mona på Mora

38, Åmot

Du finner meg i skogen, blant lyng og store trær. Jeg elsker ord, og prøver å sette de etter hverandre så godt jeg kan, for å uttrykke det jeg tenker om ting og tang i livet og alt det der.

Kategorier

Arkiv

hits