Tre timers tur

Mm, helt sant. Tre timer på kryss og tvers i åsen oppafor Mora gård.
Fin skog. Fin mose. Fine sopper.
Flink hund. Flink Erlend.
Selv var jeg heller daff etter en times tid, men skulle liksom holde ut, da.

Jammen bra Erlend tok med Kvikk Lunsj. Tror ikke jeg hadde overlevd uten det.
Men, folkens, man kan ikke stole hundre prosent på en GPS. Jeg har alltid vært veldig stolt av å ha et innebygd kompass i kroppen, og har aldri i mine vandringer i skog og mark siden jeg kunne gå hatt med meg kompass, og jeg har aldri gått meg bort i skogen. (Jeg presiserer skogen, for i byen kan jeg være helt på jordet...)
Derfor skjønte jeg absolutt ingenting, da Erlend svingte til venstre i en jevn strøm etter vi har bestemt oss for å gå nordover, for å komme inn på en skogsbilvei. Men, han gikk jo med GPS-en, og den viser jo veien!
Brått sto vi igjen ved en eller annen slags felle i et tre, som vi hadde gått forbi for en halv times tid siden...

Skikkelig demotiverende for en sliten kropp.
Tror ikke jeg melder meg på 71 grader nord med det første. I så fall blir det som muldvarp for å ødelegge for de andre. He he.
Etter å ha fulgt den jævla GPS-en, gikk vi for å stole på det innebygde kompasset i stedet, og det virker mye bedre.
Og jeg skal huske at å følge ryggen til Erlend ikke betyr at jeg kan slå det av sånn uten videre. Best å følge med, så vi velger bedre ruter.

Om det gikk bra å være på tur i tre timer? Bortsett fra at jeg ble svimmel, sliten, kvalm, og sløv, måtte sitte ned ofte, og legge meg ned fordi jeg fikk forvarsel, så gikk det greit. Jeg er jo mestringsorientert, og gir meg ikke så lett!


Soppeslott




Noen ganger tror jeg Otto later som han er sliten, bare for at
jeg ikke skal føle jeg er den eneste... Går jo an å håpe. He he.


Må ha bevis på at jeg faktisk var midt i skogen, i tilfelle noen tviler,
men mest for min egen del, for at jeg skal huske turen.


En liten rast, - igjen.


En ekte Disneysopp.


Maurene var på kafeteria, antagelig, for det var ingen hjemme.
Men, for et hus! Det skal de ha.


Kvikk Lunsj for et sløvt og slapt ansikt gjorde susen.
Eh, - ikke veldig, men litt.


En rast, - enda en...


Erlend prøver å finne ut hvor vi er.

At man kan være så langt borte hjemmefra så nære...
Godt å komme hjem, og godt med finnbiff, potetstappe, og hjemmelaget
tyttebærsyltetøy, etter en varm dusj.

Én kommentar

Andrea

05.sep.2011 kl.06:50

Hørtes ut som en herlig tur! :D

Skriv en ny kommentar

Mona på Mora

Mona på Mora

37, Åmot

Du finner meg i skogen, blant lyng og store trær. Jeg elsker ord, og prøver å sette de etter hverandre så godt jeg kan, for å uttrykke det jeg tenker om ting og tang i livet og alt det der.

Kategorier

Arkiv

hits