Tanker om tur

Å gå tur er en ting man gjør av mangel på noe annet fornuftig å gjøre.
Og hva er vel da mer fornuftig enn å gå en tur?
Eller kanskje kommer det av at man ikke vil gjøre noe fornuftig,
og dermed finner ut at man for å unngå å gjøre noe fornuftig,
skal ta seg en tur i stedet.
For da gjør man jo noe, ikke ingenting,
og da kan ikke andre komme å si at man ikke har gjort noen ting,
for det har man jo.
Man har gått en tur.
Det er aktivt, det.
Som i kvalitetstid, for, som nevnt tidligere, så må jo kvalitetstid inneholde aktivitet,
og da en aktivitet som er kvalitativ, og en tur er vel det, vil jeg tro.

Jeg, for eksempel, kan tenke; akk, nå er jeg skikkelig giddaslaus,
kanskje jeg skal ta meg en rusletur med Otto.
Og så går jeg likegodt en rusletusletur i skogen,
med en etterfølgende tur i hagen.
Og dermed er det gått en times tid, om jeg har ruslet skikkelig sakte.
Og da er jo dagen nesten gått, uansett når tid på dagen jeg har gått.

En tur for fornøyelsens skyld.
Det er i grunn det jeg gjør.
Jeg går ikke tur fordi jeg MÅ.
Jeg går tur fordi jeg VIL.
Og da kan jeg likegodt gå en tur, da.

Og på tur må kameraet være med.


Fine Otto hviler på myk bjørnemose.


Noen ganger blir jeg veldig fasinert av hvor mange lav og mosearter
det kan værerundt en liten stubbe.


Stor sopp. Høyere enn meg!


Søyler og trompeter.


Tyttebærtue.
Det er i grunn et fint ord...


Store, fine tyttebær i år.
Jeg har laget syltetøy, hele fire krukker.


Otto må hvile litt igjen.
Og jeg også, da.


Mor Sopp, far Sopp, og deres umulige tenåringssopp.


Sommerblomstene vokser fortsatt.


Gult og grått.


Fine huset vårt.

Nå vil jeg hvile litt igjen.
Og så får jeg se om jeg tar en rusletusletur seinere også.

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Mona på Mora

Mona på Mora

37, Åmot

Du finner meg i skogen, blant lyng og store trær. Jeg elsker ord, og prøver å sette de etter hverandre så godt jeg kan, for å uttrykke det jeg tenker om ting og tang i livet og alt det der.

Kategorier

Arkiv

hits