Om å tenke klart

Det gjelder å tenke klart, sier man.
Men, ærlig talt er det sjelden jeg klarer å tenke klart. Først tenker jeg bare kaos. Så prøver jeg å kvitte meg med tankene. Jeg ber dem om å holde kjeft, noe som sjelden eller aldri virker. Da kommer de bare enda mer, uten å være klare i det hele tatt. De er skikkelig grumsete, uklare, som å svømme i Drammenselva i 1981, og helt uten sammenheng. Hadde enda tankene vært i en elv, så man kunne følge dem nedover, eller oppover, men, nei da, de er i skyene, i lufta, i sjøer, elver, hav, under jorda, - overalt, og de er utrolig vanskelige å få tak i!
Etter jeg har prøvd å få tankene til å holde kjeft, prøver jeg å få orden på dem, få dem, ja, klare kanskje. Jeg prøver å tenke klart.

Men, det er umulig. Jeg tenker ikke klare tanker. Jeg tenker tanker med farger og mønstre. De står ikke ved siden av hverandre, oversiktlige og ensfargete. De ligger, henger, og svever hulter til bulter overalt rundt meg, over og under, og de danser for øynene mine så jeg blir svimmel og ør.

Så, innimellom skjer det; jeg er heldig. Jeg får tak på en av dem. Eller flere av dem. Og da kan jeg også være så heldig å få ting på plass. I hodet, altså. Eller kanskje også ned på papir. Som ord. Som noe forståelig.

Men, å tenke klart. Nei. Det er ikke min greie.
Så får jeg heller tenke i farger og mønstre, da, og kanskje er det et mønster i det, et klart mønster?
Uansett har jeg noen tanker som dundrer og braker i dette øyeblikk, og som jeg må få roet ned noen hakk. Umulig å tenke i alt dette bråket?





 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Mona på Mora

Mona på Mora

37, Åmot

Du finner meg i skogen, blant lyng og store trær. Jeg elsker ord, og prøver å sette de etter hverandre så godt jeg kan, for å uttrykke det jeg tenker om ting og tang i livet og alt det der.

Kategorier

Arkiv

hits