Hamar - noen timers bytur

Jeg har vært en tur på Hamar i sommer.
Hamar er en sånn by som jeg ikke helt vet om jeg synes er fin eller ikke. Etter å ha bodd i åtte forskjellige byer, og vært i ganske så mange andre, så synes jeg at jeg har litt sammenlikningsgrunnlag.
Jeg liker størrelsen på Hamar. Akkurat passe stor, og akkurat passe liten.
Bygningsmassen er ikke imponerende, det er ymse stiler om hverandre, mye grått, mye rot, og mye rart, og noe fint innimellom. Men, det er gågate, et stort pluss i min byverden.

Timene i Hamar var fine, de, og jeg tror jaggu jeg tar meg en tur igjen snart, med penga full av gryn, så jeg får shoppa litt her og der. Og så skal jeg ta med kameraet neste gang, for mobilkameraet mitt er jo ikke av de beste... Men, et lite knippe fikk jeg da til:

Et nytt, hipt spisested, der vi spiste lunsj. God lunsj, med store porsjoner.
Passe mett, og fornøyd etterpå.
Jeg satt litt på torget og ventet på Erlend, og da kom
disse turtleduene flaksende. De var så søte atte...
Lurer på hva de kurret om?
Torget er ikke akkurat fylt opp med torghandlere, men stort og åpent var det.
Og ganske koselig stemning, kom jeg fram til.


Søppeldunkene på Hamar er små fengsler.
Jeg hadde litt lyst til å banke på, for å se om det var noen inni der,
men tenkte at folk ville tro jeg var gal. På den annen side;
tenk hvis det er noen inni der, som gjerne vil ha besøk? Eller et ord eller to?


Max mens man venter...


Jeg elsker at det fortsatt finnes slike små kiosker.
Så klart gikk jeg bort og snakket litt med kioskdriveren. En koselig fyr, som
sa han har kokte pølser, og grillpølser uten noe dilldall, fordi eldre
folk vil ha vanlige pølser, vanlige pølser i brød eller lompe, og ikke masse tilleggsting.
Det enkle er ofte det beste, som man sier.
I hvert fall går det bra nok for denne kiosken, så den blir nok en stund til.
Kjøp noe der, da, vel!


En dame i gågata sa hun synes jeg var fin i min svarte kjole og med røde strømpebukser,
noe jeg syntes var svært så hyggelig sagt, og det hjalp på humøret hele resten av den dagen.


I 1994 var jeg på turne med Kolon, og da spilte vi forestilling på Hamar.
Før eller etter forestilling, eller mellom forestillingene (husker ikke om vi hadde en eller to),
kjøpte jeg en kosedress i en butikk på torget. Og, siden jeg begynner å bli gammel,
hadde jeg lyst til å se hva som var i den butikken i disse dager.
Ingen undertøysbutikk lenger, med det gjorde ingenting!
JEG ELSKER DENNE BUTIKKEN!
JEG ELSKER KLÆRNE DE SYR!
Kommer garantert til å kjøpe noe herfra, for makan til spennende, morsomme, og herlige kjoler.
Åh, gleder meg til jeg står med min første Klær og sånn-kjole på...

Etter noen timer var det på tide å ta toget hjemover, noe som
var på tide, for jeg var ganske så sliten.
Ble skikkelig dårlig da vi gikk inn på toget, og fikk anfall,
men det er jo som det er.

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Mona på Mora

Mona på Mora

37, Åmot

Du finner meg i skogen, blant lyng og store trær. Jeg elsker ord, og prøver å sette de etter hverandre så godt jeg kan, for å uttrykke det jeg tenker om ting og tang i livet og alt det der.

Kategorier

Arkiv

hits