Om å klage

Det er noe jeg har tenkt på. Særlig siden temaet kom opp på fjesboka en dag.
Og det er å klage.

Tidligere har jeg skrevet et innlegg om: Hva er vitsen?
Og nå lurer jeg på; er det noe vits å klage? På været, for eksempel. Det er jo, som sagt, som det er. Men, likevel gjør man det. Jeg også. Jeg blir skikkelig værsjuk. Når det er flere grå dager etter hverandre, regn, småmørkt, - da blir jeg litt grå, tårevåt, og mørk til sinns også. Og, ja, noen ganger klager jeg på været. Drittvær, sier jeg. Møkkavær.

Noen ganger klager jeg litt over form og farge. På meg selv, altså. Når dagene er tunge, - som tunge å puste, når hjernen er ute av drift, og fargen er blek, og leppene hvite, da klager jeg litt. Drittform, sier jeg. Møkkaform.

Andre ganger klager jeg på at jeg må vente. I årevis har jeg stått i køer, på sykehus, på trygdekontor, på arbeidskontor, på ventelister, og for å gå på do. Egentlig er jeg god til å vente. Men, det siste året har jeg vært ELENDIG på å vente. Jeg kan ikke fordra å vente lenge på noe som helst. Så , når jeg slipper å vente, blir jeg veldig glad. Men, om jeg må vente, da klager jeg litt. Drittventing, sier jeg. Møkkaventing.

Innimellom klager jeg når jeg er litt lei. Jeg trenger ikke å være lei noe spesielt, men jeg er lei. Og da klager jeg litt. Og så tenker jeg at jeg har jo kanskje ingen god grunn til å klage, så hvorfor klage, det blir jo ikke bedre av den grunn? Men, så tenker jeg videre, og så tenker jeg at det er litt godt å få det ut. Og, klage er jo et ord, og det må jo være en grunn til at det finnes. Fordi det er noe å klage over.

Hvis vi kutter ordet klage, så har man kanskje ikke noe å klage over lenger, for da finnes det jo ikke, men blir vi lykkeligere da? Det lurer jeg på.

Vi er mennesker, vi har evnen til å velge. Noen velger å klage veldig mye, noen velger å klage litt, og hva gjør vel det for skade? Å klage litt, mener jeg? Å høre på folk som klager, er ikke spesielt hyggelig, det er jeg enig. Men, litt klaging, det er en del av å være menneske.

"Litt vondt skal menneskene ha, ellers holder de opp å være mennesker. Så setter de seg bare og kjeder seg og vet ikke hva glede er."

Gabriel scott

Så, bare klag litt. Ha det litt vondt. Og så blir alt fryd og gammen etterpå. Og ingenting er bedre enn det. Gleden er større en klagen, tross alt.





Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Mona på Mora

Mona på Mora

37, Åmot

Du finner meg i skogen, blant lyng og store trær. Jeg elsker ord, og prøver å sette de etter hverandre så godt jeg kan, for å uttrykke det jeg tenker om ting og tang i livet og alt det der.

Kategorier

Arkiv

hits