Den første sommerfuglen

Den første sommerfuglen jeg så i år, var hvit.

 

Jeg sto ute i hagen, og hadde akkurat sukket av glede over at våren var kommet. Den kom bakfra, og fløy hulter til bulter forbi meg, til den eneste blomsten som var ute på den tida; blomsten på voksduken.

Jeg tenkte at det må være skuffende for en sommerfugl, som har brukt lang tid på å komme seg ut av puppen sin, som kanskje har fløyet rundt en stund på leting etter en blomst den kan sitte og være vakker på, og endelig finne en, bare for å finne ut at blomsten slett ikke er en blomst, men et bilde av en blomst.

 

Flyr sommerfugler hakkete fordi de er så lette? De ser litt forvirrede ut når de flyr. Enda mer enn myggen. Heldigvis bråker ikke sommerfuglen. Åh, kanskje de flyr hakkete fordi de har store vinger, og kanskje de ikke bråker, fordi vingene slår sakte, tenkte jeg også.

Så smilte jeg av meg selv, for jeg følte meg litt dum. Visdom kommer ikke med alderen, - ikke for meg, i hvert fall.

Jeg gikk ikke inn for å hente kameraet, jeg bare så på sommerfuglen som satt på voksblomsten og vippet med vingene. Det minnet meg om når voksne folk leker bø ? titt-tei med små barn. Vingene opp, - bø? Vingene slår ned, - titt-tei!

Jeg skakket på hodet, og sa høyt til sommerfuglen at den bare måtte vente litt til. Jeg hadde to margeritter som jeg kunne sette ut så lenge sola skinte, og sommerfuglen, eller sommerfuglene, kunne jo ha litt glede av dem, siden det ikke hadde kommet noen andre blomster. Lurer på hvilken farge årets andre sommerfugl var?

 

 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Mona på Mora

Mona på Mora

37, Åmot

Du finner meg i skogen, blant lyng og store trær. Jeg elsker ord, og prøver å sette de etter hverandre så godt jeg kan, for å uttrykke det jeg tenker om ting og tang i livet og alt det der.

Kategorier

Arkiv

hits