Om å ta toget

I gamle dager var toget rødt, med mørke grønne seter i. Eller var de mørke røde? Jeg husker de gamle setene som om de var i skinn, men jeg er ikke sikker. Jeg tror jeg husker at jeg på varme sommerdager ble litt klam av setene på toget.
Alle setene ble snudd av konduktøren på endestasjonen. Han tråkket på en pedal, og svingte dem rundt med et drønn.

Det var bare i den ene enden, at det var fire seter som var mot hverandre.

 

I gamle dager var midtgangen alltid ledig.

Det var god plass i midtgangen i gamle dager. Dette fordi den ambulerende vognen, med den blide damen, skulle komme seg framover i toget. Hun begynte som regel bakfra, den ambulerende damen. Det var et høydepunkt på reisen det, å kunne kjøpe vaffel og Solo, og kanskje en Melkesjokolade, som man kunne gomle på, mens man så ut på landskapet som føk forbi.Hvis togturen var lang nok, kom den ambulerende damen tilbake igjen, med smilet, og mer vafler.

 

I gamle dager slamret man med dørene på toget. Det var lett å høre når dørene gikk igjen.

 Det var håndtak på dørene i gamle dager. Håndtak som var vanskelige for små piker som meg.

 

I gamle dager kunne man røyke på toget.

I alle vognene. Og ingen hostet eller så stygt på de som røyket. For det var liksom bare slik det var, i gamle dager. Man kunne røyke overalt. Også på toget.

Unge og gamle satt og dampet hele togturen, som om de var i sin egen stue, på sin egen jobb, i sin egen bil, eller på den lokale kafeen. Det var kult å røyke i gamle dager. Sofistikert.

 

I dag er toget sølvfarget, blått, grønt, eller rødt. Det finnes fortsatt eldre togtyper, og de er røde.

I dag er setene irrgrønne, eller turkise, smale, og harde. Stoffet er bleket, slitt, og grovt.

Ingen av setene blir snudd av konduktøren lenger. Setene står fast, halve toget mot kjøreretningen, halve toget med. I dag er konduktøren for travel til å bry seg med å snu seter.

Men, det er fortsatt fire seter mot hverandre i den ene enden av vognen.

 

I dag er midtgangen bare en midtgang.

Midtgangen kan man stå i, eller sitte i, når toget er for fullt.

Det kommer ikke lenger en ambulerende vogn med en blid dame, som selger vafler og Solo.

 I dag er det en kafévogn, der man kan få kjøpt forfriskninger; drikke og noe å bite i. Kafévognen består av en disk, som ombordansvarlig sitter bak, og et skap med forfriskningene. Skapet må ha penger for å slippe fra seg noe som helst, og noen ganger vil det slett ikke gi slipp på noen av varene sine, selv om man putter penger inn i det.

 

I dag glir dørene igjen på toget.

Skyvedører, heter det, selv om man slett ikke trenger å skyve dem. Og det er ingen håndtak lenger.I dag er det knapper man trykker på, for å åpne dørene.

 

I dag kan man ikke røyke på toget.

I dag må de som røyker skyndte seg ut på perrongen, hvis toget står lenge nok, å få noen magadrag med nikotin, før de må stumpe røyken og hoppe inn på toget før dørene glir igjen.

I dag ser folk skulende på folk som absolutt må utenfor å røyke, og griner lett på nesa, når de lukter røyklukten fra klærne til sin medpassasjer.

Det hadde aldri skjedd i gamle dager, for da var man for høflig til å vise avsky mot sånt.

 

I dag sitter jeg på toget, og tenker på gamle dager.

Jeg savner virkelig den ambulerende serveringen med den blide damen. Det var noe å glede seg til, og det var godt med vaffel med syltetøy på.

Men, det er fortsatt like fint å se ut på landskapet som fyker forbi, på de forskjellige stasjonene; bor det noen der, tro? Det er fortsatt like godt å komme til hver stasjon, for da er men et hakk nærmere målet. Og mens takten i skinneskjøtene får meg til å huske de gamle togene, lukker jeg øynene, og synger ?Langt borte fra verden, - jeg reiser meg vei. Og tid flyr forbi, jeg er glad og fri??

 

































Lukk dørene! Ta plass!

 

Bildene er tatt fra Oslo S til Hamar. Siden jeg fikk drosje fra Hamar, fordi det ikke var plass til Permobilen min, har jeg ikke stasjonene fra Hamar til Rena. Men, det kommer nok.

 

Én kommentar

a4liv

18.mai.2011 kl.08:04

Så fint og stemningsfylt innlegg :)

Skriv en ny kommentar

Mona på Mora

Mona på Mora

37, Åmot

Du finner meg i skogen, blant lyng og store trær. Jeg elsker ord, og prøver å sette de etter hverandre så godt jeg kan, for å uttrykke det jeg tenker om ting og tang i livet og alt det der.

Kategorier

Arkiv

hits