Vårens siste åkertur

Bonden harver åkeren, og da blir det slutt på mine rusletusleturer med Otto langs åkerkanten.
Elsker å gå der. Rart med det. Lurer på hvorfor. Kanskje fordi det er så åpent mot den ene siden. Kanskje fordi skogen ligger på den andre siden. Og så snur det når jeg snur.
Kanskje fordi jeg liker å se hva som vokser langs kanten. Høre bekken rett innenfor.
Kanskje fordi Otto elsker å lukte i kanten, for deretter å ta seg en sveip for å jage pip-pipper.
Kanskje fordi det er begrenset hvor mye jeg kan gå på åkeren, siden den er forbeholdt korn på sommeren, i stedet for rusletuslende Mona og en sveipende Otto. Ja, kanskje nettopp derfor.


Noen hvitveis er blitt rosaveis allerede.


Museører. Eller, litt lenger nå da, ser det ut til. Men, grønne er de. Lysegrønne.


Hestehoven trives langs kanten. Ser nesten høy ut på dette bildet, enda så lav den er.


Så lukker hestehoven sitt øye...


Oddvar har felt noen trær, og de ligger og dufter godt på tilhengeren.


En, to, tre, fire...


Vakkert. Sommer, vinter, sommer, vinter.

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Mona på Mora

Mona på Mora

37, Åmot

Du finner meg i skogen, blant lyng og store trær. Jeg elsker ord, og prøver å sette de etter hverandre så godt jeg kan, for å uttrykke det jeg tenker om ting og tang i livet og alt det der.

Kategorier

Arkiv

hits