Skaresnø

En av de tingene jeg elsker ved våren, er når det blir skaresnø.
Da kan jeg gå overalt igjen. I skogen, på åkeren, på enga, og alle andre steder som har vært ufremkommelige gjennom vinteren. Ja da, jeg vet at det er noe som heter ski, men det er tungt å gå på ski, når man dette gjennom snøen fra førti centimeter og nedover, noe som er helt uaktuelt for meg. Det er ikke kos, det er slit.

I dag gikk Otto og jeg på åkeren.
Det var moro. Otto tramper, og ruller seg lykkelig. Jeg går med korte skritt mens jeg holder vekta på hele fotbladet, i tilfelle det kommer et svakere punkt i snøen. Jeg plumpa to ganger, men hva gjør vel litt snø i støvelen, når man har sol i fjeset?


Jeg husker spesielt en vinter i Gransherad, selv om jeg ikke husker hvilket år det var. Jeg minnes at jeg gikk på miniski på skaren mange dager på rad, tidlig på formiddagene før sola tok tak og gjorde snøen bløt. Jeg skled mellom trærne, og nedover enga, og koste meg skikkelig. Noen ganger ble jeg nesten litt redd, for det gikk så fort på skaren, men jeg husker mest at jeg smilte, - og kanskje jeg lo?


Etter en stor runde på åkeren er det godt å sette seg ned, med sola i fjeset. Den er så varm allerede. Otto ligger og hviler på snøen ved siden av plattingen, og høres ut som om han har astma stakkars. Gamle, fine hunden vår.


 

Skaresnø, solskinn, og sittestund. Helt gratis.





 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Mona på Mora

Mona på Mora

37, Åmot

Du finner meg i skogen, blant lyng og store trær. Jeg elsker ord, og prøver å sette de etter hverandre så godt jeg kan, for å uttrykke det jeg tenker om ting og tang i livet og alt det der.

Kategorier

Arkiv

hits