Trøstesynging

I disse tidlige vårdager bedriver jeg tida med en del trøstesynging, og har funnet ut at det er en fin ting å gjøre. Det hjelper for sjela å stå i stua å gaule "Don't rain on my parade", eller sitte med gitaren og spille Peter, Paul, and Marys "Three ravens".


I morra har jeg planer om å synge "Mein Herr" fra Cabaret, og kanskje lager jeg en koreografi også, som jeg kan lære Sylvie, for jeg har en langtidsplan om at hun og jeg skal synge den en eller annen gang, til stor glede og overraskelse for Renafolket.
Ops, nå blir det jo ingen overraskelse, for jeg skriver det jo her, men pytt.

Andre sanger som er sunget i dag, er sunget sammen med Åge, som er en råtass på gitar. Da får jeg countrystemme, og svinger av meg gamle countryslagere som jeg blir ganske så glad av. Mm, helt sant. Jeg klarer å bli litt glad innimellom gråtebygene. Det er helt umulig å være veldig trist når Åge er i nærheten, for makan til behagelig, artig, og god fyr skal man lete lenge etter.
Og, når man synger "Love's gonna live here" med full innlevelse, dytter det tårene tilbake i tårekanalene, og den vonde klumpen i brystet ned i magen en stund. Det er befriende, er det.
Vi har flere sanger som jeg er blitt meget glad i, "Help me make it through the night", "Vem vet" (med en veldig kul groove), "Blue Moon of Kentucky", ja, og noen til. Men, jeg kan jo ikke si alle vi har heller. Noe må vi jo overraske med etter hvert. For  målet er så klart å spille for noen en eller annen gang.

Dette kan være Åge og meg på vei til spillejobb en eller annen gang...

Trøstesynging er en fin ting å gjøre. Godt for sjel og sinn.
Godt som hverdagssyssel, og godt for festsyssel.
Anbefales sterkt.

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Mona på Mora

Mona på Mora

37, Åmot

Du finner meg i skogen, blant lyng og store trær. Jeg elsker ord, og prøver å sette de etter hverandre så godt jeg kan, for å uttrykke det jeg tenker om ting og tang i livet og alt det der.

Kategorier

Arkiv

hits