Bølgen

Havet tiltrekker. Sånn har det alltid vært. Havet er noe stort, ukjent, og uregjerlig, og tiltrekker.
Vi kan sette navn på havet, men det lyder det ikke.
Vi kan prøve å temme det, ved å lage diker, men så gjør havet opprør, og selv om dikene holder, flommer havet over, og trenger inn på land.

 

Bølger er ofte brukt som lyden av ro, med sin jevne, berusende lyd. Mange hører opptak av bølger, for å slappe av, for å føle harmoni.

Vi glemmer kanskje at bølger er ren kraft. De bryter ned fjell og stein, sakte men sikkert. De drar med seg gjenstander fra et kontinent til et annet. De velter store skip midt ute på det store havet. Og de utsletter hele byer og regioner, om de blir høye nok.

 "Spray at the horizon and retreated water indicate a forthcoming Tsunami. This photograph shows the 2004 Tsunami in Thailand. Instead of seeking shelter, the people are amazed about the coming waves." (3mfuture)

Vi så det under forrige jordskjelv utenfor Thailand i 2004.

Da havet trakk seg tilbake fra land, og forsvant utover, var det utrolig mange mennesker som syntes det var spennende og merkelig. De gikk ned til stranden for å se hva som skjedde. De ble stående og se på underet, uten å forstå hva som hendte.
Så kom bølgen. Som en vegg opptil ti meter høy, og mange ble fortsatt stående for å se.
Nesten som hypnotiserte. Som om de var tiltrukket. Eller kanskje fordi de skjønte at de ikke kunne slippe unna. At de var for sent. Uunngåelig.

Andre prøvde å slippe unna, klatre opp i trær, som øyeblikkelig ble skyllet overende av den kraftige, nådeløse bølgen. Store båter ble skyllet innover land, og rev med seg hus etter hus. Alt ble jevnet med jorden.
                                                                      Phuket 2004
Og nå har det skjedd igjen.
Havet reagerte igjen på et jordskjelv, og nok en gang var det bølger på opptil ti meter som rammet landområdene i nærheten av skjelvet. Nok en gang var det mange som ikke rakk å komme seg i sikkerhet. Nok en gang er det antagelig tusenvis som er døde, tusenvis som er savnet, hundretusener uten hjem, og millioner av folk uten strøm, og tilgang til mat og vann.


Og, antagelig står mange som hypnotisert og ser på havet, som gir, og tar. Som ikke kan temmes. Fordi de rett og slett ikke klarer å la være, fordi havet tiltrekker.
Det spiller ingen rolle at det har tatt fra deg alt du har. Du kan ikke hate havet.

Du kan være redd havet, ha respekt for havet, og du kan beundre havet.
Ting kommer og går, men havet består.

 


En stor tanke til alle ved havet.

 

 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Mona på Mora

Mona på Mora

37, Åmot

Du finner meg i skogen, blant lyng og store trær. Jeg elsker ord, og prøver å sette de etter hverandre så godt jeg kan, for å uttrykke det jeg tenker om ting og tang i livet og alt det der.

Kategorier

Arkiv

hits