Jeg skriver!

Herlighet, jeg skriver! Jeg skriver manus, og det er herlig å ha inspirasjonen tilbake. På to dager har jeg skrevet 17 sider! Eller, det vil si, jeg har brukt tre dager, men det er fordi jeg har måttet gjøre en hel del research på Disneyfigurene. Så i går ble jeg sittende med det, og klarte ikke skrive et ord.

Og, nok en gang opplever jeg at når jeg leser det jeg skrev for et par dager siden, så husker jeg ikke at jeg har skrevet det. Kan jeg skrive sånt? - tenker jeg. Har jeg skrevet det der? Hvor har jeg fått det fra?
Hvordan går det an å glemme så fort hva man har skrevet?

Men, det gjør ingenting, for nå skriver jeg. Jeg har overhodet ikke klart å skrive en linje av manus før nå i disse dagaer. Sykdom og infeksjon har jo gjort meg helt på trynet til tider, og svært så nedstemt, noe jeg ikke er vant til. 
Jeg har tenkt og tenkt på at jeg MÅ begynne, og hva jeg skal begynne med, og hvordan, og hva det skal handle om, men jeg har ikke klart å sette meg ned, legge hendene på tastaturet, og la dem holde på for seg selv. For, det er jo det de gjør, tydeligvis. Hjernen kan jo umulig være med i stor grad, når jeg kan glemme hva jeg har skrevet samme dag som jeg har skrevet det.

Pytt! Når ordene kommer, så kommer de, og da kan det være det samme med resten av tida.
Jeg har jo tid. Et helt liv av tid, som jeg har nevnt før. Og selv om jeg har deadline 1. februar, og seinest neste onsdag, når teaterelevene har neste teatertime, så har jeg skrevet nok til at de kan begynne. Så hvis jeg plutselig mister inspirasjonen igjen, så kan den godt være borte i en dag eller to. Elevene vet jo at de får det de skal ha!
Og, kjære teaterelever, jeg håper dere liker manuset mitt. Jeg håper dere får lekt dere med rollene, at dere kan gjøre alt dere vil ut av dem, og at dere gjør deres egen research på figurene dere skal spille.

 

Jeg skriver, jeg skriver, og det føles godt å få gjort litt ærlig arbeid. He he. Når så mye av skrivearbeidet foregår i hjernen på forhånd, fordi man bevisst og ubevisst tenker på tekst og innhold, så er det jaggu godt å se at det kommer svart på lysende skjerm, som en smal sti med maur som kryper over et hvitt gulv. Eller noe sånt.

Ja, eller noe sånt.

Nå avslutter jeg skrivingen for i dag, for jeg er tom, - for i dag.
Oj oj oj, så glad jeg skal bli, når alle ord og tanker blir sluppet fri!
Oj oj oj, da skal det bli fest, og jeg skal være den eneste gjest.

 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Mona på Mora

Mona på Mora

37, Åmot

Du finner meg i skogen, blant lyng og store trær. Jeg elsker ord, og prøver å sette de etter hverandre så godt jeg kan, for å uttrykke det jeg tenker om ting og tang i livet og alt det der.

Kategorier

Arkiv

hits