Om fjes

I går så jeg mange fjes. Jeg var i Oslo, og der er det så mange fjes, at man ser flere enn man klarer å se, for å si det sånn. Jeg er en sånn som liker fjes. Fjes er fasinerende. Uttrykk er fasirende, og fjes uten uttrykk finnes faktisk ikke, selv om noen (særlig jenter) prøver å lage minst mulig bevegelse i fjeset, for å unngå å få rynker senere (Ja, det finnes noen som tror det, eller velger å tro det. Nok om det), tro det den som kan.

Det første fjeset jeg så, var en farmor. Hun har et herlig, uttrykksfullt fjes. Så kom det masse ukjente fjes, på
t-banen, og på Oslo sentralbanestasjon. Det neste fjeset jeg så lenge på, var Hans Gerhard, som jeg er uendelig glad i, selv om vi ikke har sett hverandre på fjorten år eller noe sånt.
Han har et herlig fjes. Et leende, optimistisk, og åpent fjes. Det var utrolig godt å få en kort formiddag sammen med det fjeset, og jeg kommer til å se han for meg i ukesvis, månedsvis, innimellom, og lenge, - til neste gang vi ses, som jeg håper ikke blir fjorten år til.
Det tredje fjeset som jeg vil nevne for gårdsdagen, er Pernille. Hun har et fjes jeg aldri blir lei av å se på. Hun er nemlig ikke redd for å bruke mimikken i det hele tatt. Heldigvis. Fengslende fjes. Det er Pernille. Og det henger så klart sammen med at hun klarer å engasjere deg, gjøre deg nysgjerrig på henne, og på hva hun har å fortelle.

                                                                             Se på det nydelige fjeset!

Fjes er fasinerende uansett hvordan de ser ut, synes jeg. Alle fjes er vakre på sin måte. Det er alltid noe som er vakkert ved et fjes. Og det er ikke bare noe jeg sier for å være politisk korrekt, moralsk riktig, eller pedagogisk, eller hva man nå kaller det.
Jeg synes det, helt enkelt. Øyne, glimtet, fargen, formen, nesa, lang, kort, bred, smal, bulkete, rett, spiss, kinnben, høye, lave, eller ikke, munnen, alt ved munnen, haka, kløft, ikke kløft, spiss, bred, smal, liten, øyenbryn, ingen, smale, tykke, sammenvokste, korte, lange, høye, lave, buede, spisse, og rynkene eller linjene overalt, alt dette er vakkert hver for seg, og samlet. Bare prøv å se etter selv.

                                         Hvilken side av et fjes du møter titter du på først? Høyre, eller venstre?


Mrk: Vil understreke at jeg så klart ikke bare går etter utseendet på folk, uansett hvordan de ser ut. Fjeset blir jo nesten uunngåelig påvirket av personligheten til folk, og personlighet har jo alle, akkurat som de har fjes.
Men, personlighet kan jeg jo blogge om seinere. Nå handlet det om fjes.


For de som er interessert i å vite om Hans Gerhard Meier, kan de se kunsten og prosjektene hans her:
www.hansgerhardmeier.com
Han er utrolig dyktig, fasinerende, og utømmelig. Heldigvis.

6 kommentarer

lise

20.jan.2011 kl.20:43

Jeg titter på venstre side :), savner deg masse !!

Elin

20.jan.2011 kl.20:52

Venstre. Det kommer først, akkurat som når man skriver. Det er nok derfor.

Mona på Mora

20.jan.2011 kl.22:35

lise: Savner deg også. Din venstre, eller til den du møter?

Eirin

20.jan.2011 kl.22:48

For et herlig innlegg. Du skriver så godt, Mona! jeg ser på venstre side først, og mener jeg har lest et sted at de fleste mennesker gjør det:-) God klem til deg:-)

lise

21.jan.2011 kl.12:34

Min venstre;)

Mona på Mora

21.jan.2011 kl.17:34

Eirin: Takk, kjære du. Jeg spør, fordi jeg ser på høyre side, min høyre side, altså. Det vil jo si venstre side av den personen jeg møter. Er det det som er vanlig, eller min venstre side? Dette må jeg google.

Skriv en ny kommentar

Mona på Mora

Mona på Mora

37, Åmot

Du finner meg i skogen, blant lyng og store trær. Jeg elsker ord, og prøver å sette de etter hverandre så godt jeg kan, for å uttrykke det jeg tenker om ting og tang i livet og alt det der.

Kategorier

Arkiv

hits