Om stjerner

Stjerner er ikke bare stjerner.
Stjerner er små, lysende prikker på himmelen, som egentlig er kjempestore.
Stjerner er veivisere for færamenn i alle verdens land.
Stjerner er tegn på himmelen, for de som vil tyde i øst og i vest.
Stjerner er artister på scenen.
Stjerner er barn foreldre er ubetinget glade i, eller foreldre barn er ubetinget glade i.
Stjerner er mennesker som betyr noe spesielt for andre mennesker.

Det eneste alle stjernene har til felles, er at de ikke kan skinne alene. De trenger noe annet, en annen, for å funkle. Stjernene på himmelen har sola. Stjernene på jorda, har andre mennesker. Eller lyskasterne.
 
På himmelen og på jorda dør stjerner. En døende stjerne på himmelen blir kalt en supernova. Hvis det blir igjen nok restmasse, blir den til en liten nøytronstjerne, og hvis det ikke blir igjen nok, blir den til et sort hull.
Slik er det vel kanskje med jordas stjerner også. De kan skinne som superkjendiser, for så å eksplodere til supernovaer, og til slutt blir de husket, fordi minnet om dem fortsatt er der, eller de forsvinner i historiens sorte hull.





Wergeland skrev: Klag ikke under stjernene over mangel på lyse punkter i ditt liv.
Dette leste jeg for første gang i en sitatbok jeg fikk da jeg var femten/ seksten år. Dette var alt annet enn en lys tid for meg. Men, sitatet gjorde sterkt inntrykk, og jeg tok den til meg. Uansett hvor vanskelig jeg synes alt var, og hvor urettferdig jeg følte verden var, så løftet jeg blikket, og så opp. Stjernene er alltid der, tenkte jeg. Jeg har skogen, og jeg har stjernene, derfor har jeg lyspunkter i mitt liv, uansett hva som skjer.

Stjernens form blir tolket på mange forskjellige måter. Men, uansett har den stråler, som strekker seg utover, og når fram til alle krinkelkroker i øyet. Og øyet som ser strålene, stråler.
Vi har stjernebilder, stjernetåker, barnestjerner, superstjerner, og hverdagsstjerner. Og alle skinner de så lenge de har sin lyskilde, sine mennesker, sine lyskastere, og enda litt til, for stjerner kan aldri forsvinne helt. Selv et sort hull er et hull, og et hull er jo noe, ikke ingenting.







Mine fire nærmeste stjerner, som jeg er ubetinget glad i, alltid, uansett, overalt.





Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Mona på Mora

Mona på Mora

37, Åmot

Du finner meg i skogen, blant lyng og store trær. Jeg elsker ord, og prøver å sette de etter hverandre så godt jeg kan, for å uttrykke det jeg tenker om ting og tang i livet og alt det der.

Kategorier

Arkiv

hits