Om En engel ved mitt bord

Jeg har nettopp sett en film, basert p den selvbiografiske romantrilogien til forfatter Janet Frame. Janet vokste opp i et fattig hjem p New Zealand, en skikkelig rdhret krlltopp, sjenert, og veldig innadvendt.
Hun fikk feilaktig en diagnose som schizofren, og fikk 200 elektrosjokk i lpet av tte r, mens hun var lagt inn p psykiatrisk sykehus.

Jeg hopper over resten, for det er s mye, og jeg vil egentlig frem til noe annet, enn bakgrunnen hennes, selv om den s klart har mye si for hvordan hun s verden, livet, og alt i det.
kunne skrive slik at leseren sitter igjen med en flelse av ha lest noe den har hrt fr, uten ha hrt det fr, at det er noe som forventet, uten at det er som forventet, og med ord og vendinger som ikke er som man er vant til, som man ikke forventer, fordi det dukker opp uvanlige ord, og uvanlige vendinger, p steder der man tenker at tingene allerede er forhndsbestemt. Alts noe nytt, men som man kjenner seg igjen i, for si det enkelt, kanskje.

Et eksempel fra filmen:
Lreren gir elevene beskjed om fortsette diktet:
When the sun goes down, and the night draws nigh...

Janets sster "hjelper" Janet med hjemmeleksen, og sier det er ord som hrer sammen i dikt, som blgene ruller, stjernene skinner og blinker, og s videre, og at man da m skrive at kveldsskyggene farger himmelen, for det er nemlig poetisk. Hun vil at Janet skal skrive:
When the sun goes down, and the night draws nigh
The evening shadows taint the sky

Janet er ikke enig, ogender til slutt medsitt eget forslag:
When the sun goes down, and the night draws nigh
The evening shadows touch the sky

Med ett ord har hun skapt et helt annet bilde i mitt hode. Og med filmen, der vi fr ordene fra bkene hennes, er det s mange nydelige beskrivelser, i all sin flhet innimellom, at man bare m elske det.
Denne filmen har gitt meg lyst til forsette boka som jeg begynte p i 2001. Den som jeg la helt fra meg i 2007, fordi jeg fikk skrivestopp, jeg klarte ikke konsentrere meg, det var s mye annet som tok opp tida, andre manus, andre ting gjre, andre ting finne p.
Den inspirerer meg fordi hun var som hun var, full av ord i en ensom verden. Full av liv, i et liv innenfor lukkede drer. Fri, som bareetinnadvendt menneske kan vre, nr det er fritt.

Jeg ser meg selv i henne. P mange mter. Har jeg rett til det? Tr jeg vge det?
Kan jeg annet?

Det eneste jeg vet, er at jeg m skrive i denne verden. Om det er alvorlige ting, morsomme ting, revyting, teatermanus, dikt, noveller, eller romaner, spiller ingen egentlig rolle. Jeg bare vet at jeg m skrive ned resten av ordene jeg har inni meg, som dukker opp,s lenge jeg kan, s lenge det er mulig, s lenge de er der, s lenge de kommer. Og, de er der. De ligger og venter, higer etter komme inn, etter komme ut, komme ned, komme frem.

Om det ikke er en engel ved mitt bord, er det en engel ved min tekopp. Den nikker og smiler, og i all sin sthet midt i alt det krllete, rde hret, som en liten Annie, eller som en liten Janet, er det som den sier:
Du fr det til! Du fr det til! Hysj-hysj-hysj!

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Mona p Mora

Mona p Mora

37, mot

Du finner meg i skogen, blant lyng og store trr. Jeg elsker ord, og prver sette de etter hverandre s godt jeg kan, for uttrykke det jeg tenker om ting og tang i livet og alt det der.

Kategorier

Arkiv

hits