Om behov

Noen ganger har jeg behov for å være alene.
Og, det er i grunn litt rart, for jeg er faktisk ganske mye alene i utgangspunktet. Jeg jobber jo ikke som vanlige folk, så jeg ser ikke kollegaer hver dag. Jeg har ikke bil, så jeg kan ikke bare ta en tur til Rena, når jeg føler for det.
I hvert fall ikke på slutten av året, som nå, når jeg har brukt opp TT-kortet mitt.
Erlend er på jobb hele dagen, og kommer jo så klart hjem, hvis han ikke er på kurs, øvelse, utenlands,
eller på seminar.
Denne høsten, for eksempel, har jeg vært veldig mye alene. Erlend har vært på kurs i Oslo, og det har vært øvelse mellom og etter kurs. I følge kalenderen, har jeg vært alene 59 hele dager siden 23. august. Og så kommer vanlige arbeidsdager i tillegg, da.

Så, jeg er altså ganske mye alene. Men likevel føler jeg at jeg har behov for å være alene.
For å tenke i fred, for å samle tankene, kanskje, - noe jeg ikke får til, for de bare suser omkring, og jeg klarer ikke snappe de opp, for å sette de ned noe sted, for å ta tak, eller for å bearbeide dem på noe måte.

For å kjenne på stillheten, ta vare på den, kanskje, - noe jeg får til, for jeg lar den bare komme, og jeg kan sitte lenge og bare kjenne huset, lydene i huset, oppsøke forskjellige rom i huset, bare for å kjenne forskjellen på stillheten. Når jeg vil ha det helt stille, går jeg opp i gamlesalen, for der har vi ingen lamper, ingen strøm, og ingenting som står på stand-by, eller suser. Innimellom knaker det i tak og vegger.

For å være alene, bare for å være alene, kanskje, - noe jeg setter mer pris på enn jeg innimellom tør innrømme overfor meg selv. Gjøre det jeg vil, når jeg vil, føle det jeg vil, hvordan jeg vil, se på hva jeg vil, ute, inne, når jeg vil, ikke gjøre noe, når jeg vil, bare være, bare se, bare føle, bare høre, bare være alene, uten å være ensom. Føle at det er godt, føle at det er riktig der og da. Føle at man velger å være alene, så man ikke blir ensom, føle at det å være alene gir rom for ord, lyder, og sanger.

alene uten rom, uten tanker
bare for å være, tenke, le
hvorfor ikke, la det skje
det er ingenting galt i det



Én kommentar

sindre snippen

21.nov.2010 kl.16:21

Det er en god følelse å kunne nyte å være alene iblant, la tankene komme og faktisk få tid til å roe seg ! Enig med du Mona ! Godt skrevet

Skriv en ny kommentar

Mona på Mora

Mona på Mora

37, Åmot

Du finner meg i skogen, blant lyng og store trær. Jeg elsker ord, og prøver å sette de etter hverandre så godt jeg kan, for å uttrykke det jeg tenker om ting og tang i livet og alt det der.

Kategorier

Arkiv

hits