Om høye hæler

På lørdag så jeg mange høye hæler.
Rena skolekorps hadde mote- og hårshow, med alt som hører til av loddsalg, kaffe, kaker, og flott musikk.

På dette moteshowet skulle det gå mange jenter og damer, og disse jentene og damene, skulle så klart ha på seg finstas og finsko, nå som det nærmer seg jul. Butikkene på Rena må jo vise at folk kan kjøpe alt de trenger til julebordene, julefestene, julemiddagene, juleballene, og julenachspielene her i bygda.

Så er det en ting jeg lurer litt på. Finstasen kan være lang eller kort, men finskoene, de kan ikke være høye eller lave, nei, de skal være høye. Og jo høyere de er, jo bedre er det.
For da ser beina dine lenger ut, sier for eksempel Jan Thomas. "De skaper en lang linje", sier sånne folk som har greie på det.

Men, hvorfor må de være så innmari høye, og hvorfor må de være så vonde å gå i? Det lurer jeg på.
Jeg har venninner, som prøver å fortelle meg at noen av de slett ikke er så ille å gå i, men jeg er ikke overbevist. For, når ble det behagelig, eller ikke ille, å gå i hæler som er så tynne og vaklete at man må gå på tærne en hel kveld, for ikke å ødelegge skoene?
Og i tillegg er noen av dem så spisse, at tærne må ligge oppå hverandre for å passe inn. Jeg synes ikke det høres ut som sko som er sunne for foten.
"Det skal ikke være sunt, men vakkert/ lekkert", - er det det du mener? Ok, kanskje ikke sunt, men det kan vel være litt behagelig for det? Levelig, uten de verste smertene?
Ikke minst, vil jeg nevne de som IKKE kan/ klarer å gå med høye hæler, men som insisterer på å gjøre det!
De går med litt lut rygg, bøyde knær, og museskritt, eller de prøver å gå med lange skritt, og vakler seg framover på hælene, som ser ut til å knekke hvert sekund.
Det er ikke mange fine, lange bein, og fine linjer å se på de jentene og kvinnene. Det burde vært et gå-på-høye-hæler-kurs tilgjengelig i hver kommune. Sånn ca et kurs hvert år, siden det hvert år er en ny generasjon som vil prøve seg på hælkjøret.

Men, tilbake til høye hæler. Hvordan og hvem fant opp de? 
Personen som gjerne blir tilkjent æren av å ha funnet opp høye hæler, var en mann, og det selveste Solkongen, franske kong Ludvig XIV. Han og broren var begge misfornøyde med at de var lave, og den ene broren ville selvfølgelig være høyere enn den andre. De begynte å konkurrere i høyde ved å putte stadig mer kork i hælene. Og snart ble hæler for menn veldig populært.
Men etterhvert gikk moten over til kvinnene, og fra slutten av 1600-tallet var de høye hælene beregnet for damene.
Altså ble de høye hælene oppfunnet av menn.
Som korsetter, kjoler som var umulige å bevege seg i, og som man ikke kom seg ut døra med, høye hårsåter, brede hårsåter, lange halser, små føtter, og en hel del andre ting, som er svært upraktiske og ubehagelige på så mange måter.
Ikke noe galt om mannen, altså. Men, det er jo rart da, at de fikk bestemme så mye så lenge. I dag er det kvinnefrigjøring å bestemme selv at man vil gå med skyhøye hæler. Jeg satser på at det også er kvinnefrigjøring å velge å unngå de høye hælene, og tenke på føttene, som skal bære meg hele livet. 

                                       
En lege jeg hadde på Rikshospitalet, tror jeg det var, sa i 1997 at jeg hadde fine føtter, fordi alle tærne mine lå som de skulle, de var ikke klemt, jeg hadde ikke hudproblemer, og ingen neglproblemer.
Det har jeg tatt med meg videre, jeg. Og unngått å gå med sko som klemmer, er for høye, og alt som er veldig ubehagelig. (De skoa jeg kjøpte til bryllupsfesten gjelder ikke, de gikk jeg med den ene kvelden, og har aldri gått med de igjen. De var de eneste som passet til lin-silkekjolen min, og selv om hælene var lave, var de helt for jævlige å gå i, firkanta, og flattrykte som de var.)

Så har det seg faktisk sånn, at jeg har litt lyst til å prøve slike platåsko, siden de ikke deformerer føttene (eller gir meg fotballegger), men likevel løfter meg litt opp fra bakken. Jeg har tenkt på om det er et skritt tilbake for mine tanker om ikke å følge kvinners og menns ønsker om lange bein, og lange linjer. Men, på den annen side; hvorfor skal jeg bry meg om det, når ikke andre bryr seg om det i merkbar grad. Det er jo ikke sånn at jeg har noen prinsipper jeg må holde fast ved.
Jeg vil ikke ha skyhøye platåsko, altså, bare en tre cm såle, kanskje? så jeg kommer en 6 cm opp? Det hadde vært nye høyder for meg. Og etter tandemhoppet, trenger jeg jo det. Hi hi. 

Kanskje ikke akkurat disse.  En smule for ekstreme for meg.


Men, disse er noen jeg kunne gått med, tror jeg. Ikke veldig høye, men nok til at kjolene ikke subber i bakken, tror jeg. Og så er de jo lilla, og jeg elsker jo lilla. Men, hadde nok kjøpt svarte. Og lilla.

Én kommentar

17.nov.2010 kl.14:43

Fantastisk fin blogg du har skrevet her om høye heler ! Virkelige gode poeng du får frem i innlegget ditt om skomotens glade vanvidd til glede og besvær.

Jeg liker bloggen din og vil lese deg videre.....lykke til !

Skriv en ny kommentar

Mona på Mora

Mona på Mora

37, Åmot

Du finner meg i skogen, blant lyng og store trær. Jeg elsker ord, og prøver å sette de etter hverandre så godt jeg kan, for å uttrykke det jeg tenker om ting og tang i livet og alt det der.

Kategorier

Arkiv

hits