Å være seg sjøl lik

Går det an å være seg sjøl ulik? Jeg mener; joda, man sier jo noen ganger at - det er ikke likt meg å gjøre noe sånt, men, går det egentlig an å være seg sjøl ulik? Å gjøre noe er vel noe annet enn å være, eller?

Alt en sjøl gjør, må vel være en sjøl, fordi man velger sjøl, og når man kan velge, velger man det som man velger, fordi man er seg sjøl? Hvis noen oppfører seg annerledes enn de pleier, er de vel fortsatt seg sjøl, innerst inne? Da er det bare det som kommer ut, eller synes utenpå, som ikke er likt, eller som er annerledes vel?

Går det virkelig an å være seg sjøl ulik? Er man seg sjøl da, da? Det høres ikke sånn ut. Jeg pleier ikke å gå på bordene på restauranter, eller hjemme heller, men jeg synes ikke jeg kan si; dette er ikke likt meg, hvis jeg gjør det, for da er det jo likt meg, for jeg gjør det jo!
Selv om jeg ikke har gjort det før, så er det jo meg, ingen andre som gjør det.

Blir fryktelig forvirret av dette, og kan vel kanskje si at jeg er meg sjøl lik, siden jeg stiller spørsmål ved helt vanlige ord og uttrykk, som alle andre tar helt som en selvfølge.



2 kommentarer

Elin

04.okt.2010 kl.15:07

Ja, du er deg selv lik du, Mona.

Takk for en kjempefin forestilling i går. En herlig avslutning på helga. :)

Klem fra Elin

Mona på Mora

04.okt.2010 kl.17:43

Elin: Åh, det var så gøy å leke seg litt! Takk for at du kom! Ses brått.

Skriv en ny kommentar

Mona på Mora

Mona på Mora

37, Åmot

Du finner meg i skogen, blant lyng og store trær. Jeg elsker ord, og prøver å sette de etter hverandre så godt jeg kan, for å uttrykke det jeg tenker om ting og tang i livet og alt det der.

Kategorier

Arkiv

hits