Om å gå nedover

I nedoverbakker er det lett å gå. Hvis man først tar ett skritt, så følger liksom resten på, fordi tyngdekraften trekker kroppen ned til bånn av bakken. Det er lett å puste, og man kan fint se seg rundt for å nyte omgivelsene, siden beina går av seg selv.
Så da lurer jeg litt på, hvorfor man sier at man har en nedtur, hvis det er lettere å gå nedover enn oppover.
Og, det mest forvirrende av alt, er jo at man sier at man kjemper i motbakke, når ting går trått! Så begge deler er egentlig metaforer (er det det det heter?) for at man sliter med noe!

Men, nå handler det om nedoverbakker, nedturer, eller at ting går nedover.
Ja da, jeg vet at det er noe som heter grafer, og grafer som viser at ting går nedover, fra venstre til høyre, er ingen god ting. Men, hvis man ser/ leser det fra høyre til venstre da? Da blir plutselig nedgangen oppgang, ikke sant?
Kanskje det er det vi burde gjøre. Se ting fra begge sider, og fra oppsida, og nedsida?

Jeg liker nedoverbakker. Ikke når de er for bratte, for da får jeg vondt i høyre kne, men slake, lange nedoverbakker. Da kan jeg gå langt, og lenger enn langt, uten å bli kjempesliten.
Jeg tror ikke jeg kunne levd et liv uten nedoverbakker, for da hadde jeg vært konstant litt sliten, og sliten, og mer sliten.
Nå som jeg har oppoverbakker, nedoverbakker, og bortoverbakker, så er jeg noen ganger litt sliten, og sliten, og mer sliten, og noen ganger ikke så veldig sliten og helt grei.
Når jeg går nedover, pleier jeg å bli i godt humør, fordi det er så lett.
Men, i dag er det ikke lett, og jeg ble ikke i godt humør.
I dag viste pusteprøven at det går nedover igjen med meg. Jeg er ikke klar for å gå nedover den bakken ennå. Jeg ville gå bortoverbakke en lang stund til. Så nå går jeg litt nedover, og prøver å bremse farta, for å ikke komme i bånn for fort.
Heldigvis er nedoverbakken VELDIG lang. Og da mener jeg veldig lang.


Noen ganger er kosedressen det eneste som hjelper...

3 kommentarer

sindre snippen

25.aug.2010 kl.17:16

Iblant må vi gå oppover for å komme til nedoverbakkene som gjør det lettere å gå på livets landevei, vennen!

Men vi er flere som ikke liker oppoverbakkene. . . spesielt motbakkene ;-) Fortsett å smile til regnet frøken

Mona på Mora

26.aug.2010 kl.18:05

sindre snippen:Kan være fin utsikt fra oppoverbakkene også, bare man stopper, og snur seg for å se. Oppoverbakker kan være helt greie, for man trenger jo ikke gå på toppen, man kan bare sette seg ned der man trives, og bli der.

Jeg skal følge rådet ditt, og fortsette - med alt.

Marita på Stai

02.sep.2010 kl.12:08

Oppoverbakker er fine for pustepauser og tar som regel litt tid, men nedoverbakker setter opp farten og gjør tiden for kort. Jeg anbefaler at du finner deg en lang flate som verken går opp eller ned, og mens du vandrer der kan du smile av naturens skjønnhet fordi du verken er for sliten eller for rask;)

Skulle det nå likevel være mange nedoverbakker denne tiden så anbefaler jeg å holde smilet i umiddelbar nærhet...fordi...du vet aldri når det kommer en 80 åring på moped opp motsatt vei:)

Kjære Mona vår! Vi savner deg like mye som vi savner ved i ovnen når det er 40 minus ute og vil gjerne møte deg snarest. Vi kan forsøke å få til et møte en av de kommende ukene...det hadde vært fine greier:)

Mange klemmer på nesetippen fra oss her på Stai!

Skriv en ny kommentar

Mona på Mora

Mona på Mora

36, Åmot

Du finner meg i skogen, blant lyng og store trær. Jeg elsker ord, og prøver å sette de etter hverandre så godt jeg kan, for å uttrykke det jeg tenker om ting og tang i livet og alt det der.

Kategorier

Arkiv

hits