Om å ikke være på nett

Alle som kjenner meg, vet at jeg ofte ikke er på nett. 
Når jeg ikke er på nett, da er jeg avsondret fra omverdenen, og man ser meg sjelden vandrende til Åmot Vekst, for å se om jeg finner noen loppisting, til Puslekroken, for å kjøpe en jakke, kjole, eller topp, eller på kulturhuset, for å jobbe, drikke sjokkis (Hei, Per Olav!), eller prate med kjære kollegaer.


Når jeg ikke er på nett, befinner jeg meg alltid hjemme på Mora gård. Der liggesitter jeg i sofaen på dager med grått vær, kaldt vær, eller pjuskete vær, og skriver tekster, blogger, sjekker fjesboka, chatter, prater med Pernille på telefonen, ser på nett-tv, eller på en film som jeg vet Erlend ikke bryr seg om å se uansett.

På dager med fint vær, varmt vær, og sol i vinduskarmen, går jeg ut, og sitter ute. Leser, pusler med blomster og planter, og tenker på en masse ting om alt mulig. Og mens jeg sitter der, i fluktstolen jeg fikk med på kjøpet på loppis i Haugedalen, som er veldig god å sitte i, tenker jeg:
I dag er jeg ikke på nett. I dag føler jeg meg helt full av tom. I dag orker jeg ikke annet enn å puste. I dag, som alle andre dager ELSKER jeg huset vårt, hagen vår, stedet vårt, og jeg er så glad for at jeg kan sitte her, av alle steder, når jeg ikke er på nett.


Når vi nå har vært ute av nettet, og da mener jeg på internett, i ni dager, så merker jeg at det har vært et savn å blogge. Og det er jo kanskje litt rart, for jeg blogger jo ikke hver dag uansett, men jeg har tenkt så mye, og når jeg ikke får skrevet det ned i bloggen, så blir det liksom ikke til at jeg skriver noe som helst.
Bortsett fra jobbtekster, da.
I dag, har vi fått nytt modem, og vi er igjen på nett.
Og så tenker jeg: Skulle ønske det var like enkelt for meg, å komme på nett igjen. At jeg kan være utkoblet noen dager, sånn for hvilens skyld, men så kan jeg bare få en ny del, og så kan jeg koble meg på igjen, og sette i gang systemet. Det hadde vært noe.


Men, nå er det ikke sånn det funker. Det er gått to uker siden forestillingene var over, og jeg er fortsatt ikke mentalt på nett. Jeg har vist meg et par ganger på Rena, og jeg har snakket med kjære kollegaer, men det er utrolig slitsomt.
Så, da får jeg bare ta det som det kommer, den siste tida før sommerferien. Ikke på nett mentalt, men på nett, tross alt.


Hilsen fra Mona på Mora.





 

2 kommentarer

Marielle Katarina

18.mai.2010 kl.16:46

Du fasinerer meg, Mona! Du er ganske klok.

Mona på Mora

18.mai.2010 kl.17:26

Marielle Katarina: Gjør jeg? Det er jo fint å høre at man fasinerer folk. Klok, hm, det er et fint ord. Det er mye visdom i det ordet. Hi hi.

Skriv en ny kommentar

Mona på Mora

Mona på Mora

36, Åmot

Du finner meg i skogen, blant lyng og store trær. Jeg elsker ord, og prøver å sette de etter hverandre så godt jeg kan, for å uttrykke det jeg tenker om ting og tang i livet og alt det der.

Kategorier

Arkiv

hits