Å spise middag hos venner

Forrige helg var jeg invitert hjem til gode venner i Oslo, på middag.
Jeg elsker middager, fordi de er varme, varierte, og vanlige.
Middager er måltider som kan brukes til så mye. Det finnes hverdagsmiddager, festmiddager, tv-middager, romantiske middager, og vennemiddager. Og forrige fredag skulle jeg altså i en vennemiddag. Og hvilken smakelig middag!
Ekte, tjukk, mør, deilig biff, med potetstappe, saus, og med sopp, og asparges til. Skikkelig godt.

Men, så er det ikke middagen alene, som gjør at middagen blir fantastisk. Det er selskapet med to herlige, åpne, varme mennesker. En gammel venn fra langt tilbake, som har giftet seg med verdens søteste, nydeligste, og som også, på rimelig kort tid (dvs. at jeg har møtt henne sjelden, i løpet av alle årene de har vært sammen), også er blitt en meget god venn.
Når praten rundt bordet går lett, og man ikke trenger å føle seg forpliktet til noe som helst, når man bare kan nyte mat og samtale, se på de to som ser så forelsket ut, så får det meg til å tenke; så heldig jeg er, som får sitte her, og oppleve tilfredshet og lykke.

Utrolig hva mat kan gjøre. Det styrker, liver opp, og smaker. Det er jo gamle uttrykk som; Veien til mannens hjerte, er gjennom magen. Vel, jeg hanket inn Erlend, men jeg tror nok ikke det var på grunn av maten jeg laget, for den er jo ikke særlig spennende, siden jeg ikke er så glad i å lage mat selv.
Er det flere uttrykk? Jeg kommer ikke på noen, men kanskje noen andre kan noen?

Min yndlingsmiddag kan være hva som helst, bare jeg liker det, så klart. Og jeg elsker å spise middag mens jeg ser på film, og det elsker heldigvis Erlend også. Vi ser film nesten hver dag, og nesten hver dag ser vi film mens vi spiser middag. Da koser vi oss skikkelig.
Om det fører til at vi ikke fører en god samtale over middagen? Tja, kanskje. Men, det er da andre sjanser til å snakke om ting og tang, enn under middagen, for vi har ikke tusen ting å gjøre etter jobb.
Jeg er ferdig med ting jeg må/ bør/ skal gjøre før Erlend kommer hjem, og Erlend venter gjerne med ting han må/ bør/ skal gjøre, om vi har ting vi vil snakke om.

Middager er til for å kose seg, og nå er det snart middag, så nå avslutter jeg, for å gjøre klar filmen til middagen i dag. Den sjette filmen i serien om Johan Falk. Gleder meg allerede, til middag, og til film.







4 kommentarer

Hanne Madeline

20.feb.2010 kl.16:59

såå fint bilde av deg Mona :)

Mona på Mora

20.feb.2010 kl.18:46

Hanne Madeline: Det hender jeg er heldig, ja. Tusen takk, søta.

Lisebjørn

21.feb.2010 kl.15:51

Middager er kjempekoselig og en fantastisk unnskyldning/grunn for å invitere på besøk. Og spesielt hyggelig når det kommer besøk langveisfra, som er så flott som det du er! Også elsker jeg å lage mat.

Mona på Mora

22.feb.2010 kl.20:05

Lisebjørn: Enig, så det er jammen bra Erlend er flink til å lage, så vi kan invitere folk.Hehe. Tusen takk! Kos deg med middagen - hver middag.

Skriv en ny kommentar

Mona på Mora

Mona på Mora

36, Åmot

Du finner meg i skogen, blant lyng og store trær. Jeg elsker ord, og prøver å sette de etter hverandre så godt jeg kan, for å uttrykke det jeg tenker om ting og tang i livet og alt det der.

Kategorier

Arkiv

hits