Om utdrikningslag

I løpet av de siste årene har jeg vært på noen utdrikningslag.
Det første foregikk på Gjøvik, under landskappleiken. Vi tok med oss bruden, sendte henne på spabehandling, for så å kle henne opp i en meget kjedelig drakt, med jakke og legglangt skjørt. Dette, fordi hun var musikalartist, og så helt fantastisk ut i alt uansett. Vi prøvde å få henne til å se kjedelig ut, men det gikk ikke. Nok om det.
Siden det var landskappleik, og hele Gjøvik var full av folk som spilte fele, trekkspill, og danset halling, så utfordret vi henne til å stille seg opp på et bord for å synge "Jailhouse Rock".
Hun kunne ikke sangen, og i hvert fall ikke teksten, men hun sang likevel. - Og hun sjarmerte så klart alle kappleikerne i senk, som klappet og trampet takta.
Etterpå dro vi til søsteren, der vi laget og spiste middag.
En ganske så søt, morsom og herlig dag.

Det andre foregikk i Oslo, en helt vanlig sommerdag. Bruden fikk en rebus, og møtte oss på et utested. Der spilte et jenteband, og bruden fikk synge en sang sammen med dem. "All of me", synes jeg å huske. 
Høydepunktet den dagen, var det neste stedet. Bruden hadde nemlig vært i Sør-Amerika, og lært litt tango.
Da hun nærmet seg et dansestudio, fikk hun bind for øynene, så hun ikke skulle vite hvor hun skulle.
Hun ble ført inn i et svart rom, med bare et par lyskastere. Hun ble satt ned i en stol, fortsatt med bind for øynene. Så satte de på tangomusikken. Da fikk hun ta vekk bindet for øynene.
Hun skjønte ikke hvor hun var, og vi andre satt i mørket langs sidene i dansestudioet.
Det eneste bruden så, var en ganske så kjekk fyr i en annen stol. Han reiste seg, og bød henne opp til dans.
Hun var, og er, så vakker, så jeg tror han ble ganske så lettet, da han så henne, og for en herlig tango de danset! Kjempegøy! Og sterkt.
Etterpå dro vi hjem til en av dem som var med, laget middag, og spiste oss gode og mette.
Kjempekoselig, og for en herlig gjeng.

Den tredje foregikk på Son spahotell.
Vi kom dit på lørdag, og bare spiste, badet, slappet av, pratet, badet litt til, spiste litt til, og koste oss sammen.
(Jeg møtte riktignok ei venninne som bodde der, og dro litt vekk fra selskapet, mens deandre var på stranda.)
Det var et stille og rolig, og avslappende utdrikningslag, og det var veldig deilig.

Og i dag har jeg vært på et fjerde.
Det foregikk i Oslo. Vi overrasket bruden (som hadde en mistanke om at hun skulle drikkes ut i dag) hjemme, spiste brunsj, dro så til en kafé, for å vente på flere gjester, så til et studio, der bruden måtte synge inn en sang; "Hjerter i brann", med melodi "Like a Prayer" (Madonna), der alle gjestene koret på refrenget. Veldig, veldig gøy!
Så dro vi til en thairestaurant i Vika, spiste, og så - dro jeg hjem på hotellet, etter å hatt anfall, mens de andre skulle til en karaokebar, for å synge mer.

Fire ganske så forskjellige utdrikningslag, men likevel litt like. Nemlig: Ingen av de var sånn drite-ut-bruden-offentlig-og-for-alltid-utdrikningslag. Og jeg lurer på om det er mer vanlig med sånne ting jeg har vært med på, enn med sånne andre? Ja, sånne andre, der de kler ut bruden i de fæleste, nedrigste antrekk, tvinger henne ut på Karl Johan, med en stor plakat, med "Kyss meg, for en sang!", eller noe sånt, og heller i henne drinker hun ikke tåler. For, det er faktisk en stund siden jeg så dette sist. Ja, nå er det jo en stund siden jeg bodde i Oslo, så jeg bare spør.

I hvert fall liker jeg utviklingen utdrikningslag har hatt, slik at man kan kalle det det, og ikke utdritningslag, som det også har blitt kalt/ blir kalt.
Det er nesten så jeg skulle ønske jeg fikk et utdrikningslag på etterskudd. Jeg fikk jo ikke det, siden forloveren min var utenlands på den tida det kunne skjedd.
Ikke bare er det en veldig koselig dag, men det er en fin anledning til å se igjen familie, og venner, som man ikke har sett på lang tid, gamle venner, nye venner, eldgamle venner, og alskens venner.

Nåja. Nå skal jeg legge meg, etter en lang, herlig dag i hovedstaden.
Og i morra skal jeg hjem til mannen. For, jeg ble gift selv om jeg ikke hadde utdrikningslag altså.


Skjønner du, eller? Stakkars fyr.






 

2 kommentarer

Eirin

14.feb.2010 kl.00:45

Å, det er så tragisk med de skrekk utdrikningslagene som man ser i byen, i gat a og på utesteder. Jeg har bare vært på to, og det var heldigvis ikke sånn stil på dem, men mer koselige som du beskriver. Å, du skulle hatt et utrdrikningslag, Mona! Et med stil som var gøy. Men som du sier, du ble gift lell. :-) klem

Mona på Mora

14.feb.2010 kl.14:45

Eirin: Jeg så forresten ett. Og det var av den pinlige sorten. Stakkars kvinne. Hva slags venner gjør sånt?

Skriv en ny kommentar

Mona på Mora

Mona på Mora

36, Åmot

Du finner meg i skogen, blant lyng og store trær. Jeg elsker ord, og prøver å sette de etter hverandre så godt jeg kan, for å uttrykke det jeg tenker om ting og tang i livet og alt det der.

Kategorier

Arkiv

hits