Om statistikk

Statistikk
er vitenskapen og praktisering av menneskelig kunnskap gjennom bruk av *empiriske data. Den er basert på statistisk teori som er en gren av matematikk. Innenfor statistisk teori er tilfeldighet og usikkerhet utformet ved hjelp av sannsynlighetsteori.


Statistikk for meg, er noe som sikkert er kjekt å ha, men som man må ta med en klype salt,
eller bare hoppe og drite i.
Jeg skjønner at det kan være flott å sette ting inn i et system, som forteller om hvor mange, som gjør hva, hvor, og hvorfor, men jeg skjønner ikke alltid hvorfor statistikk for mange blir sett på som en sannhet.
        Så lurer kanskje noen på hvorfor jeg tenker på statistikk?
Jeg er visstnok en del av statistikken, men jeg følger den ikke etter hva som er forventet.
Da jeg var inn i mitt syttende år, gikk jeg til en sosionom, etter flere ganske så tunge, vanskelige, og harde år. Denne sosionomen skulle lære meg å bo alene, til å takle hverdagen på skolen, siden jeg skulle bo alene, og lære meg til å tilpasse meg et tilnærmet normalt liv. Normalt, - det er jo også et definisjonsspørsmål, men det går jeg ikke inn på nå.
Men, altså. Hun skulle lære meg alt dette på ti konsultasjonstimer.
På den tiden ante jeg ikke hva en sosionom var, og lurte fælt på hvordan hun skulle klare å lære meg det jeg hadde lært meg selv for mange år siden. Jeg hadde ikke noe problemer med å klare meg selv, for å si det sånn. Men, jeg tenkte at hun kanskje kunne hjelpe meg med andre ting. Praktiske ting, overfor skole, regninger, og sånne ting.

Jeg skal komme til poenget.
Det første hun sa til meg, så klart etter å ha prestentert seg, og etter å ha forklart meg hvorfor jeg var hos henne, var følgende: Etter statistikken skulle du vært rusmisbruker, prostituert, og voldelig.
Men, du er etter det jeg kan se, ingen av delene.

Ja, det sa hun. Og der satt jeg, ganske så måpende, og undrende, og tenkte; jasså, skulle jeg det? Det er jeg ikke. Og hva så? Er det en dum ting?

Hun kom til den konklusjonen, at jeg var ganske så oppegående, og at hun ikke riktig visste hva hun skulle gjøre med meg. Det var kanskje derfor hun begynte å fortelle om seg selv. Om ekteskapet, problemene der, og om barna sine, som hun ikke hadde helt styr på, til tross for at alle forventet at ei som jobbet som sosionom skulle kunne holde styr på barna sine.
Og jeg fortsatte å måpe, og skjønte i grunn at hun trengte å snakke ut, så jeg lot henne gjøre det, og spurte litt, for at hun ikke skulle tro jeg var uhøflig og ikke brydde meg. Jeg brydde meg jo. Jeg syntes synd på henne, for hun var jo voksen, hadde familie, og var ikke lykkelig i det hele tatt viste det seg.
Lurer litt på om hun fulgte statistikken.

Jeg er jammen glad jeg ikke fulgte statistikken den gang.
Sannsynligheten for at jeg skulle vært rusmisbruker: Jeg tar det først. Verden skal vite at jeg har hatt sjansen til å prøve mange ganger. Sniffing, hasj, og amfetamin.. Og det var innen sjuende klasse.
Men, av en eller annen grunn, så fikk jeg aldri lyst på. Jeg syntes det hørtes helt idiotisk ut, å dope meg, miste kontrollen over meg selv, og kanskje risikere det ene og det andre. Heldigvis.
Prostituert. Kanskje fordi jeg egentlig skulle begynt med dop, og dermed hadde trengt penger. Eller kanskje fordi jeg ble misbrukt da jeg var ti, av en fyr på tjueåtte. Men, av en eller annen grunn, syntes jeg ikke det var verdt en gjentakelse, å bli utnyttet av fremmede folk på den måten. Heldigvis.
Voldelig. Kanskje fordi jeg hadde opplevd mye vold og sinne i hjemmet. Det er nok mest sannsynlig. Men, av en eller annen grunn fikk alt sammen meg til å bli helt motsatt. Heldigvis.

Senere har jeg fått høre at jeg har en iboende overlevelsesegenskap som ikke likner grisen. På den positive måten, altså. En egenskap av å være grunnleggende positiv. Det er kanskje den beste komplimenten jeg har fått, når jeg tenker meg om. Uten å være hysterisk postitiv, heldigvis. For jeg kan være dritlei meg også. Heldigvis.

Så, jeg liker å gå i skogen, og jeg liker å ikke følge statistikken på de tre tingene. Og andre ting.





Jaken liker også skogen.


Disse furuene lengter kanskje etter å stå midt i skogen?


Gulspurvene er innom Åsta.


Fuglen er fløyet.





*Empiriske = Empiri er vitenskapelige undersøkelser av virkeligheten. Empiriske erfaringer er opplevelser som ikke bygger på filosofiske resonnement, men på virkelige erfaringer, undersøkelser og eksperiment.






2 kommentarer

Tone

19.jan.2010 kl.18:42

Det er noe som heter "unntaket som bekrefter regelen". Tipper at "regelen" er den statistiske sannsynlighet. Og så er du heldigvis blant dem som er "unntaket". Og det er dessverre andre som ikke har en brøkdel så mye motgang og annet som ikke er veldig positivt i livet som har havnet i den andre kategorien. Dessverre.

Ellers holder jeg selv på med mine egne empiriske data... vrenger og vrir og lurer veldig på hva sluttresultatet blir. Kan hende det til og med blir litt statistikk av det. Vi får se. Det er både gøy og vanskelig på samme tid.

Stå på, Mona, jeg heier på unntakene!

Mona på Mora

19.jan.2010 kl.21:37

Tone: Ja, det er det jaggu. Det poenget glemte jeg visst. He he.

Lykke til med statistikken!

Skriv en ny kommentar

Mona på Mora

Mona på Mora

36, Åmot

Du finner meg i skogen, blant lyng og store trær. Jeg elsker ord, og prøver å sette de etter hverandre så godt jeg kan, for å uttrykke det jeg tenker om ting og tang i livet og alt det der.

Kategorier

Arkiv

hits