Om å ikke drikke alkohol

Ja, du leste riktig. Og jeg er en sånn en.
En sånn en, som ikke drikker alkohol.
Fysj, for en festbrems. Herlighet, så kjedelig å ikke drikke. Du går sikkert aldri på fest. Lite kjipt å drikke mens du er til stede, da, som kan huske alt det teite vi gjør når vi er drita. Hvordan går det an, da?
Å ikke drikke alkohol, altså?
Alt dette har jeg fått høre, og hører det fortsatt stadig vekk.

Det er veldig enkelt. Jeg har ikke funnet noe jeg liker så godt, at jeg klarer å drikke et helt glass/ en hel flaske av det. Jeg liker ikke kaffe, og jeg liker ikke alkoholholdige drikker. Det eneste jeg innimellom tar en cenitliter av, er Jägermeister, men jeg synes det er veldig sterkt, og klarer ikke så mye av gangen.
Det er noe med ettersmaken, som jeg synes er litt ekkel, bitter, for søt, for sterk, alt ettersom.

Og jeg prøver ikke så hardt heller. Har aldri skjønt vitsen med å venne meg til å drikke det. For den har jeg jo hørt tusen ganger: Men, du må prøve det flere ganger, for etter hvert kommer du til å like det.
Og hvorfor skal jeg det? Fordi, hvis jeg ikke drikker alkohol så kommer livet mitt til å bli sååå mye kjedeligere enn hvis jeg gjør det?
Da kommer jeg til det mange mener er en klisjé: Jeg må ikke være rusa for å ha det gøy. Jeg klarer fint å feste, og danse, og le, og drite meg ut, uten alkohol.
Og det er en grunn til at det er en klisjé; for noen er dette faktisk helt sant.

Jeg er kan hende ingen festløve, det har jeg aldri vært. Men, det har ingenting med at jeg ikke drikker å gjøre. Det har med meg som person å gjøre. Å være på vorspiel er kjempekoselig, synes jeg. For det er ofte hjemme hos noen, der man kan prate, mingle, og være sosial. 
Men, jeg gidder ikke å vente til klokka tolv med å gå ut på pub eller diskotek, en trend som jeg synes suger. Da rekker man bare å være ute i en time, eller to, før de stenger. Og lydnivået er så høyt, at det er umulig å gjøre annet enn å sitte og stirre, eller skrike til sidemannen, og det er ikke noe jeg synes er spesielt artig.
Når det er sagt, så digger jeg å være på diskotek, når jeg er sammen med folk som faktisk danser. Jeg kan danse til jeg dåner, bokstavelig talt.

Da jeg var russ, opplevde jeg å ikke komme inn på en russefest fordi dørvakten trodde jeg var full.
Jeg hadde et sugerør på russelua, som var en knuteregel for en som ikke drakk alkohol (en edruss, som det også ble kalt), og jeg viste han den, men han kunne ikke reglene, og bare fnøs av det.
Grunnen til at han trodde jeg var full/ rusa, sa han, var fordi jeg ikke ravet rundt, var skravlete eller superglad.
Helt absurd. For mens jeg sto der, og prøvde å overtale han, så ravet det drita fulle russevenner inn, uten at han stoppet dem, enda de hadde fått mer enn nok å drikke.
Det måtte en kristenruss til, for at jeg skulle få komme inn. For hun hadde et kors i lua, og DET visste dørvakten hva betydde, og når hun gikk god for meg, og sa jeg ikke drakk, så fikk jeg komme inn.

Og det er et annet spørsmål som jeg stadig har fått fordi jeg ikke drikker: Er du religiøs, eller?
Jeg synes det er helt utrolig at jeg ikke kan få være en ikkedrikker, uten at jeg er religiøs, eller må forklare hvorfor hele tiden. Jeg spør jo ikke hver eneste en som drikker hvorfor de gjør det. Gidder jo ikke det.
De liker det, jeg liker det ikke. Så enkelt er det.

Det hender fortsatt at jeg får spørsmål og utsagn som: Er det ikke kjedelig å ikke drikke? Eller: Det er så kult at du kan ha det gøy, selv om ikke drikker! Og, på mine gamle dager tenker jeg som så, at de er da søte de som sier det. De mener det jo bare godt.
Noen ting forandrer seg aldri. Heldigvis.





3 kommentarer

Nina

18.jan.2010 kl.15:13

Så sant, så sant, min kjære! Husker jeg ble fratatt bilnøklene en gang - mistenkt for å være full. Vi hadde russefeiring på Kvart'n på Kongsberg. Dette var i steinalderen da punken var ny i Noreg. Sex Pistols ble spilt må vite, og jeg gikk vel en smule bananas på dansegulvet, kanskje... Måtte hvertfall langvarige overtalelser til før jeg fikk lov å kjøre hjem. Edruelighet kan være kompliserte saker!

Mona på Mora

18.jan.2010 kl.15:57

Nina: He he. Kjenner igjen det der, ja. Med å bli tatt for å være full fordi man danser som en gal, altså. Veldig kompliserte saker.

Tone

18.jan.2010 kl.19:50

Jeg har også blitt fratatt bilnøkler og truet med politianmeldelse på fest. Etter å ha drukket Solo hele kvelden. Bare fordi jeg synes det er gøy å danse? Jaja. Jeg er ikke avholds, men liker heller ikke å være full. Dessverre/heldigvis (alt ettersom) liker jeg noe alkohol. Noe rødvin og endel hvite viner. Likør kan også være godt. Og Irish Coffee er heller ikke å forakte. Men jeg liker IKKE følelsen av å miste kontroll over kroppen. Og jeg har det også like gøy på fest med som uten. Alkohol, altså. Og jeg har ikke noe behov for å MÅTTE drikke når jeg er ute. Når Yngvar og jeg er ute sammen, så har vi en fordeling - en kjører til og den andre kjører fra. Og vi bytter på. Og han er heller ikke spesielt "fuktig". Heldigvis. :-) Men av og er vi like edru når vi reiser hjem begge to...

Skriv en ny kommentar

Mona på Mora

Mona på Mora

36, Åmot

Du finner meg i skogen, blant lyng og store trær. Jeg elsker ord, og prøver å sette de etter hverandre så godt jeg kan, for å uttrykke det jeg tenker om ting og tang i livet og alt det der.

Kategorier

Arkiv

hits