Om minner

Man kan ha gamle minner, og man kan ha nye minner.
Gamle minner er minner fra da man var liten, fra den gang man s verden med store yne, og trodde at alt dreide seg omdet som skjedde innenfor ens egen, indre sirkel.
Gamle minner er fulle av bilder og lyder.
Et gammelt minne for meg, er da jeg lrte hva fluesopp var. Jeg husker et bilde av noen trestammer, hstlig skogsbunn, og en knallrd sopp med hvit stamme.
Et annet er at jeg hang fast i jakka fra en greini et tre. Mitt minne er at jakka var rd, at jeg hang fast i hetta, ganske hyt oppe i lnnetreet som sto i hagen vr, og at jeg synes det var gy. Jeg hang som et rdt eple.
Jeg husker jeg lo.
I nesten alle mine gamle minner er det med skog, eller et tre.
Andre ting jeg vet om fra gamle dager, er ting jeg er blitt fortalt, og som jeg kanskje husker fordi de ble fortalt.

Minner fra ungdomstida er ogs fylt av bildermed skog og trr.De har mer stemninger i seg, enn detidligere minnene. Det er mer flelser i dem. Nye, ukjente flelser, og ofte flelsen av vre alene, men lykkelig, i skogen. De fleste minnene fra denne tiden er minnene om fle seg fri, og glad, for vre en del av naturen, kunne vre i den s mye jeg ville, g og g, hvor jeg ville, nr jeg ville. Mitt sterkeste minne fra den tiden, er da jeg sa hyt til meg selv, eller til skogen: Jeg hrer til her i skogen. Det er her jeg vil vre. Det var min lykkeligste dag, for jeg hadde endelig funnet ut hvem jeg var, og hvor jeg hrte til.

Nye minner er fra voksentiden, da man tar segi se p verden medsmalere yne, knepet sammen i mild skepsis, fordi erfaringen tilsier at man kanskje br det, og man ser ting utenfor sin egen, indre sirkel.
Nye minner er fylt av ord, analyser, og tolkninger, og de kan til en viss gradbli valgt bort, om de ikke behager en. I hvert fall om man tenker p de som unsket.

Selv velger jeg ikke bort minner. Minnene har gjort meg til den jeg er. Og de gjr meg til den jeg er.
Men, jeg skulle nske jeg oftere kunne ha minnene p den barnlige mten; i bilder og lyder. S jeg higer etter det, og fr hjernen min til konsentrere seg om det. Og veldig ofte gr det.
Mitt frste mte med Erlend er i bilder.De fleste sykehusepisodene har like mye skog i seg, som instrumenter, prvetakinger, senger, og hvite vegger med blasse akvaraller.
Folk jeg husker, husker jeg ikke p grunn av navn, men p grunn av hvordan de s ut da de gjorde akkurat det, eller det. Hendelser blir ikke husket for hvor de skjedde,eller hvilken dato, men for hvordan det s ut da det skjedde, og hvem, eller hva,som var der, som jeg kunne se.

Mine minner er fylt av gode ting, uansett om de er vonde eller gode.
Kunsten er ta vare p minnene, uten leve i dem. Hvem ville jeg vrt uten minnene?
Hvem ville du vrt?



Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Mona p Mora

Mona p Mora

36, mot

Du finner meg i skogen, blant lyng og store trr. Jeg elsker ord, og prver sette de etter hverandre s godt jeg kan, for uttrykke det jeg tenker om ting og tang i livet og alt det der.

Kategorier

Arkiv

hits