Om å miste noen

Jeg har tidligere snakket om at man våkner opp til vanlige dager. Det gjorde jeg i går også.
Men, så fikk jeg en nyhet senere på dagen, som gjorde den vanlige dagen om til en trist, vanlig dag. En herlig person, som mange møtte hver dag på jobb, som alltid var der med et smil, og som stilte opp når hun kunne. En god person, som man ikke klarte å gå forbi, uten å gi en klem til, og som man bare måtte prate litt med. Nå er hun borte, og det kommer til å bli veldig tomt uten henne.
Ikke som når man tar ut juletreet etter tretten dager. Ikke som når man har drukket opp teen. Ikke som når man har hatt besøk, og alle gjestene er gått.
Men, som når det blir tomt, fordi det er noe som mangler, som skulle ha vært der, fordi det alltid har vært der, selv på dager da det ikke har vært der. Da hun ikke har vært der.
Fordi hun alltid var der, uansett, på en eller annen måte.

Jeg er trist for de som er igjen, som var nære og kjære. Jeg er trist for de som fant henne. Jeg er trist fordi jeg aldri kommer til å se smilet, få kjenne klemmen, få høre den rå latteren, eller vite at uansett hva som skjer, så er hun der, igjen. Lurer på om hun visste hvor glad vi var i henne? Vi har aldri lagt skjul på det, akkurat, så jeg tror nok det.
Om det er viktig? Klart det er. 

Hun var viktig. For dem. For oss. For mange. 


Triste dager er også vanlige dager, bare at de er triste.


 

Én kommentar

Eirin

06.jan.2010 kl.15:15

Fint skrevet. Og ja, når noen går bort er det tomt som du sier. I går var en trist dag for meg også. Da var det 7 år siden pappaen min gikk bort. Tomrommet og savnet forsvinner aldri, nei. Ingen kan fylle det. klem

Skriv en ny kommentar

Mona på Mora

Mona på Mora

36, Åmot

Du finner meg i skogen, blant lyng og store trær. Jeg elsker ord, og prøver å sette de etter hverandre så godt jeg kan, for å uttrykke det jeg tenker om ting og tang i livet og alt det der.

Kategorier

Arkiv

hits